Harmony of the Seas – Verdens største cruiseskip – Tvers over Atlanterhavet

 

Etter omtrent tyve turer med Azamara og Celebrity hadde vi lyst til å prøve verdens største cruiseskip, Harmony of the Seas. Vi er ivrige lesere av Cruise Critic og hadde egentlig ikke spesielle forventninger til dette skipet. Det er tre selskaper samlet under en paraply; Azamara er på topp (i pris og kvalitet), deretter kommer Celebrity og så Royal Caribbean (RCCL) som passer godt for familier. Vi ble gledelig overrasket, skipet var nytt og hadde naturligvis fordel av den utvikling som har funnet sted i skipsbyggingsbransjen de siste tyve årene. Arkitekturen var meget vellykket; lett å finne frem, og spisesalene var delt inn i rom slik at man aldri hadde følelsen av å drukne i en folkemengde. Fargevalget var diskret og minnet litt om Azamara etter den siste refurbishingen. Dusjen var romslig og med en buet dør – den mest vellykkede løsningen jeg har opplevd på noe skip; de har tydeligvis tatt konsekvensen av at amerikanerne (som er den primære målgruppen) også er blitt temmelig romslige. Dette hadde den konsekvensen at vasken var blitt svært liten og enhver håndvask, for ikke å snakke om morgenens ansiktsvask, førte til vannsprut ut over gulvet; heldigvis ble gulvmatte og håndklær byttet to ganger om dagen så det gikk for så vidt greit.

Restauranter

God og variert mat, både i gratisresturantene og i spesialrestaurantene, som for øvrig raskt ble fullbooket. Vårt cruise varte bare i to uker – hvis vi hadde tatt back-to-back og blitt om bord fire-fem uker ville vi absolutt ønsket et avbrekk med noe annen kost. Rask og effektiv service på selvbetjeningsrestauranten i femtende etasje. Hovedrestauranten som gikk over tre etasjer hadde tilfeldig, sen og ofte uinteressert service;  det manglet tydeligvis ledelse, for betjeningen gjorde så godt de kunne, men var noe urutinerte. Dette gjaldt for så vidt også værelsesbetjeningen, et par ganger måtte vi minne dem på at «jo, vi skulle faktisk gjerne ha fått skiftet håndklær i dag også».

Internett

Selv om de sterkt markedsfører sin VOOM-pakke som det raskeste Internett til sjøs, var Internett like begredelig som på alle andre cruiseskip. Når alle skulle sjekke facebook, kunne man egentlig bare gi opp, fem minutter for å åpne en web-side vil jeg i hvert fall ikke kalle for wrooom. Ellers var det det vanlige; stadige feilmeldinger, avbrudd og manglende kontakt i det hele tatt. Harmony skryter av sitt raske Internett, men når det skal deles på femtusen mennesker blir det sørgelig lite på hver.

 
Både på Azamara og Celebrity har vi med vår senioritet nok gratis internettid, men på RCCL fikk vi kun en dag hver. Trodde det skulle være brukbar hastighet tidlig om morgenen eller sent på kvelden, men nei, folk ligger antagelig i senga og surfer. Den beste tiden var faktisk under måltidene.

Dermed kommer man til Royal Carribians egen app, som både skal vise dagens program, menyer, show og gi deg mulighet til å booke det du kunne ønske; Royal iQ har, med rette, fått elendig kritikk i Google Play og iTunes. Treg, dårlig og manglende informasjon, vanskelig å få booket noe, manglende registreringer av bookinger og dobbeltbookinger. Appen er gratis og finnes bare for telefon, den virker ikke på nettbrett.

Booking av aktiviteter

Informasjonen på TV’en var noe bedre og ikke så treg som vi ofte har opplevd på Azamara og Celebrity. Dessverre kunne man ikke booke her fordi RCCL gikk ut fra at man brukte telefon-appen eller en av de utplasserte app-boksene. TV-systemet ble skjemmet av junk-mail, det er irriterende at et slikt system som ikke er særlig raskt i utgangspunktet skal plages med en mengde unødvendige meldinger som man hele tiden må slette. TV-systemet krasjet naturligvis også av og til, så da var det vanskelig å få sjekket restaurantbookingen; pussig nok virket det som om reklamemeldingene alltid kom fint igjennom. Så de to-tre viktige meldingene vi fikk i løpet av turen druknet i en suppe av spam.

Det er meningen at alle bookinger av restauranter, show og andre aktiviteter skal gjøres på app-brettene som er utplassert over hele skipet. Det ville man naturligvis også gjort, dersom de hadde virket, men de er dessverre like dårlige som telefon-appen; dette resulterte naturlig nok i at de første to dagene var folk ivrige etter å prøve verktøyet, men etter hvert som man ble frustrert over hvor dårlig det fungerte, så forsvant interessen – og etter noen dager sto brettene der, ensomme og forlatte.

Så for å booke aktiviteter eller plass på restaurant, var det enkleste å besøke attraksjonen i åpningstiden og bestille fra en fysisk person, det virket stort sett ganske bra, men kunne naturligvis føre til en del køståeing i perioder. Det å prøve å ringe og bestille var bare å gi opp, bortsett fra i hovedrestauranten, var det ingen som tok telefonen.

Heldigvis virket faktureringssystemet perfekt, det var aldri noen feil med belastning av drinker og så videre. Men man kan fundere på hvorfor de gjør Diamond-benefits systemet så komplisert; det må være skrevet av advokater som hadde timebetaling. Noen steder måtte vi kvittere for en gratis cappuccino og andre steder ikke, uvisst av hvilken grunn. Heller ikke betjeningen visste nøyaktig hva som var inkludert; hvilket naturligvis førte til unødvendige spørsmål og (mer eller mindre nyttige) svar.

Fasiliteter

Som man kan forvente var det mange flotte aktiviteter; sceneshow, zipline (ta den gjerne to-tre ganger i strekk), et flott rør (sklie) over 10 etasjer (vel verdt flere besøk – også for voksne), vannsklier, flere basseng og boblebad; ingen trengsel i det hele tatt. Fint opplegg, profesjonelt gjennomført og bra fordeling av restauranter og aktiviteter på de forskjellige etasjene.

Spylingen av toalettene levde for øvrig sitt eget liv, det var vakumsystem med de vanlige advarslene mot å putte oppi noe som helst som ikke først var blitt spist eller drukket. Ofte spylte det når man trykket på knappen, men like ofte tok det noen sekunders pause og rett som det er ventet det et minutt eller to etter at knappen var trykket før spylingen skjedde. Dette førte gjerne til at man ventet spent på at resultatet skulle forsvinne, det er jo noe man vanligvis ikke vil utsette andre for. Heldigvis fungerte vakumsystemet på hele turen, så folk puttet nok bare godkjente produkter oppi, men de pussige pausene som systemet tok var det ingen forklaring på; kunne det være det samme firmaet som hadde laget internett-systemet ombord?

En av gledene ved å reise over Atlanteren er at man må stille klokka tilbake en time, seks ganger. Sjøfolk er jo vant til å forholde seg til dette fenomenet og har et nærmes religiøst forhold til klokketider; på alle andre fartøy har vi blitt informert når klokka skal stilles. På Harmony klarte de ikke dette, vi fikk ikke beskjed og klokka på fjernsynet og rundt på skipet viste tre forskjellige klokkeslett – det er rett og slett for dårlig.

På Cruise Critic var det mange som klagde over at personalet hverken var blide, hyggelige eller hjelpsomme. Dette var ikke vår erfaring, alle vi møtte om bord gjorde alt de kunne for at turen skulle bli en hyggelig opplevelse. Især servicen oppe i selvbetjeningsrestauranten, Windjammer, var meget god. Så hva den dårlige kritikken kommer av vet jeg i grunnen ikke; det er naturligvis mulig at ledelsen på Harmony har lest kritikken og innskjerpet attityden til de ansatte. Det kan også hende at vi fikk ny og frisk betjening, vi merket nok at etter to uker i sjøen så var det enkelte ansatte som muligens begynte å gå lei og kanskje ikke var fullt så serviceinnstilt som man kunne ønske.

Alt i alt et meget vellykket cruise. Men vi som gjerne ser etter «lite barnevennlige reiser», går nok tilbake til Celebritys nyere skip.

Her er en fin oversikt over spisestedene om bord 

Og skipets aktiviteter