2014-12-31

Aprilsnarr

Siste første april kom min lille pode stormende inn i stua:
  "Pappa, pappa, de forteller på Dagsrevyen at vi må betale svenskene for å brenne opp all den plasten som vi har vært så flinke til å sortere i hele vinter."
  "Ha, ha, den var morsom. Ta en kikk på kalenderen, det er første april i dag og så tror NRK at de kan lure oss på en slik måte."
  "Men," brøt min kone inn, "de meldte også at NRK skulle overta alle TV2 aksjene, er ikke det en mer sannsynlig aprilspøk?"
  "Ja, jo, antagelig....... Mon tro om de har to aprilsnarrer i år?"

Men kan det være sant likevel? Jeg tenker på alle de merkverdigheter det offentlige har funnet på i kildesorteringens navn;
- Skipe avisbunkene til det Fjerne Østen.
- Skyfle glass og flasker ut på søpledynga i dølgsmål.
- Brenne melkekartongene fordi de ikke fant avtagere nok.
- Anlegge returpunkt for glass- og metallavfall inntil våre barns lekeplass.

Vær så snill å fortell oss alle sammen at det var en aprilspøk. Dere kjører vel ikke svære lastebiler den lange veien til Sverige for så å betale svenskene 170 kroner per tonn av våre skattepenger for å brenne den plasten vi så omhyggelig har sortert.

Juks i forskningen.

Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt utvalg som skal granske juks i forskningen. Det var på tide. Vegdirektoratet har for eksempel publisert en ”forskningsrapport” som viser at det er færre ulykker på saltede veier enn på andre veier. Hvis man imidlertid undersøker materialet som ligger til grunn for denne påstanden, vil man se at her er det med stor eleganse løyet med statistikk for å få frem presis det resultat som i utgangspunktet ønskes.

Av de ulykkene som danner grunnlag for denne statistikken viser det seg at en meget stor andel har skjedd i et område innenfor to hundre meter fra saltede strekninger. Dette er ikke det minste rart. Når man kjører fra et saltet område og plutselig kommer over på snø-/isunderlag, vil de fleste innse at her kan det lett skje en ulykke. Et seigt slimete saltbelegg over frontrute og lykteglass gjør ikke saken bedre. Selv om disse ulykkene ikke ville ha skjedd uten salting, er de plassert i rubrikken "ulykker på ikke saltede strekninger". Dermed har Vegdirektoratet på en raffinert måte fått den konklusjonen de ønsker. Ulykker som oppstår der hvor saltede veier går i bru over andre veier, og saltet drypper ned på en usaltet vei som dermed blir såpeglatt er også omhyggelig plassert i gal kategori.

2014-12-16

Problemer og utfordringer

Norge har ikke problemer lenger – bare utfordringer. I hvert fall virker det som om ”det offentlige” har funnet et godt uttrykk å gjemme seg bak; dette gjelder især helsevesenet. Rett som det er blir en ny skandale avdekket. Det kan være en niåring som måtte vente et halvt år på kreftkontroll, noen hundre prøveresultater som har forsvunnet på en datamaskin, eller sykehusinfeksjoner som ”bare oppstår”. Ingenting av dette er problemer etter hva de såkalte ”ansvarlige” uttaler til media, det er utfordringer. Som ingeniør er jeg vant til å løse problemer. Jeg observerer imidlertid at folk som har gjort det til en kunstart å snakke om problemene i stedet for å løse dem, her har funnet en enkel løsning – de har rett og slett døpt om problem til utfordring. Problemene er der fremdeles, men når de betegnes som utfordringer, så høres de ikke så påtrengende ut.

Man møter utfordringer, men man løser problemer. Fra en værmelding på NRK: ”Det kan bli utfordringer i forhold til kjøreforholdene”. Per Egil Hegge kommenterte tørt at mannen antagelig mente at det var fare for glatt føre; så hvorfor ikke si det? På samme måten som ordet «problem» er forsvunnet fra offentlig administrasjon, har ordet «ansvar» blitt forandret til «å ha eierskap» – og det er jo en lettvint måte å løpe fra ansvaret på. Et annet godt uttrykk for å kamuflere problemene er ordet ”fokus”. Vi skal ha et bredt fokus på ..., eventuelt sette et større fokus på ..., eller som forsvarsminister Kristin Krohn Devold i sin tid sa om en kjekk offiser som hun forfremmet: ”han har et enormt fokus”. Lite har avsenderne av disse ordene tenkt på at dess større et fokus er, dess mer uskarpt blir resultatet; enhver gutt som har prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som mulig, først da oppnår man noe. Hadde man enda sagt at man skal ha ”et skarpt fokus” på noe, så ville man vært i nærheten av et resultat. Ord forandrer ikke på de faktiske forhold. Problemene eksisterer selv om de er døpt om.

 Det blir omtrent som den gangen de hadde et fremmedarbeiderproblem i Danmark; de døpte det om til gjestearbeider og dermed forsvant fremmedarbeiderproblemet. Her i Norge kjenner vi uttrykket «fri abort» som ble døpt om til «selvbestemt abort», og dermed mye mer godtagbart.

La oss ikke gjøre knefall for politisk korrekthet ved å kamuflere virkeligheten på denne måten.

Ghosting - kunsten å stikke av

A-magasinet har satt navn på en aktivitet jeg har praktisert i mange år; ghosting, eller kunsten å stikke av fra fester. Men jeg ante ikke at det kom av at jeg følte angst og ubehag i sosiale situasjoner, eller hadde frykt for kontakt med andre mennesker. Det kan jo faktisk komme av at jeg rett og slett synes selskapet er gudsjammerlig kjedelig. Mange mennesker synes det er fantastisk å sitte ved et langbord og prate, høre på taler eller synge. Det er greit, jeg aksepterer at folk flest liker den aktiviteten, men den passer altså ikke for meg. Jeg synes ikke det det er spesielt interessant å høre taler av personer som ikke behersker oppgaven. Heller ikke synes jeg gamle vitser eller sanger fra det blå eller rosa arket er noe spesielt morsomt.

Jeg trives med å sitte hjemme i min stue med et glass whisky og lese en god bok i fred og ro. Jeg liker å spise middag sammen med min kone, og jeg gleder meg til våren kommer, og vi kan ta et glass hvitvin ute i hagen. Alle har vi forskjellige interesser og ønsker i livet, så man skal ikke dømme andre mennesker fordi de velger å leve livet på en annen måte enn det som er ”opplest og vedtatt”.  Jeg kritiserer ikke folk som samler på venner og elsker store fester, det er bare det at jeg ønsker å leve på en annen måte. Det betyr ikke at den ene måten er mer eller mindre verdifull enn den andre, den er bare annerledes.

2014-12-14

Jernbanedrift

Aftenposten har gjort en prisverdig sammenligning mellom norsk og svensk jernbanedrift - det svenske systemet vant overlegent. Monopol på den ene siden og konkurranse på den andre. Man kan også se til England og USA der jernbanen er privatisert, enhver som reiser i de landene kan glede seg over god kundebehandling, fremragende service på togene, moderne behagelige vogner og fremfor alt, tog som går i rute. Den norske staten skulle sørge for sikker jernbanedrift gjennom NSB, men det har jo ikke akkurat vært mangel på uhell her i landet. Problemet er at man ikke kan kontrollere seg selv, og når staten både driver virksomheten og kontrollerer den; blir det en sørgelig mangel på kontroll. Det har gjentatte ganger vist seg at tjenester som utføres av private blir vesentlig bedre fulgt opp og kontrollert av offentlige myndigheter enn da det offentlige selv drev virksomheten. Det viser seg på alle områder; bare konkurranse gir høyere kvalitet, lavere priser og bedre service.

2014-12-08

Veiskilt i Lier

På Ringeriksveien er det satt opp nye fartsbegrensningskilt ved skolen. Men enten har ikke myndighetene klart å bestemme seg for grensen, eller så har de overlatt det til bilistenes skjønn, eller muligens har teknikken sviktet våre offentlige ansatte.

Eller er det vinteren som ødelegger?




2014-12-01

Filmkritikk

Jeg har stor nytte av Aftenpostens filmanmeldelser for å finne ut om jeg bør gå og se på en forestilling. Det er tross alt bittert for min hustru og meg å kaste bort en hundrelapp for å sitte og kjede seg i to timer.

Man må imidlertid nøye kjenne kritikerbransjens terminologi, og helst finne en anmelder som har noenlunde samme smak som en selv har. Det hender jo ikke så sjelden at en film som blir slaktet av en anmelder blir rost opp i skyene av en annen.

Den nye filmen til Jason Statham, var det imidlertid ikke mulig å ta feil av. Anmelderen sa at det blir action, smell og drap i massevis. Dette er en eksplosiv og ekkel, blodig og rotete, klisjefull, langvarig og til tider latterlig macho-thriller med høyst fortjent 18-år grense. En slik anbefaling kunne min hustru og jeg ikke stå for, og vi hadde en meget underholdende kveld sammen med Statham. Så igjen min takk til anmelderen som ga et så glimrende konsentrat, det eneste ordet som kanskje manglet var "kommersiell". Da vet vi at filmen passer for folk flest, og ikke en liten kulturelite.


#####################################################

Nordmenn er det eneste folkeslaget som skryter av hvor beskjedne de er.

#####################################################

2014-11-30

Intervjuteknikk

God morgen intervjuene i Drammens Tidene gir en interessant innsikt i mange mennesker liv, men jeg funderer på noen av svarene, for eksempel spørsmålet: ”Hva kan du tenke deg å demonstrere for?” og svaret er ”at man kaster søppel i hav og sjø”. Jeg er ikke så sikker på at det var det vedkommende mente. Jeg har på følelsen at hun i stedet ønsket å demonstrere ”mot førsøpling av sjø og vann”. Det minner meg om noen gylne ord fra Mark Twain: ”Jeg elsker å bli intervjuet, da kan jeg dagen etter lese de mest fantastiske uttalelser i avisen. Jeg hadde aldri klart å finne på dem på egen hånd.”


###############################################

Det er alltid gratis ost i musefellen
 

###############################################

2014-11-29

Mer sutring fra Torgeir Micaelsen

Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen beklager seg sterkt over at pasienter nå skal behandles som kunder og selv få velge behandlingssted. 20 millioner er altfor mye for å utvikle et nytt datasystem, tenk på alle de pasientene vi kunne behandlet for disse pengene, sier han.

Han burde i stedet tenke på at hvis pasientene ble behandlet som kunder, så ville de hatt rettigheter i stedet for å bli kasteballer.



#####################################################

Politiker lyver aldri; unntatt når de åpner munnen....

#####################################################

2014-11-28

Millionkroners-spørsmålet

Hvorfor er det helt i orden å motta et titalls millioner for å gå på ski, spille fotball eller spille på gitar, mens det er helt forferdelig å få det samme beløpet for å lede en bedrift som gjør suksess? En mann leder en bedrift som gir arbeid til tusener av mennesker og milliarder av kroner i overskudd til eierne og så blir han nærmest korsfestet. Mens andre som er i underholdningsbransjen eller spiller på lotterisystemer kan motta tilsvarende beløp og blir bejublet som helter.

Her i Norge er det, pussig nok, bare to politisk korrekte måter å bli millionær på. Enten må man ha arvet pengene, eller så må man ha vunnet dem i et spill arrangert av Den Norske Stat. 


#############################################

Det er den sosialistiske idé at det å tjene penger er et onde.
Jeg betrakter det å tape penger som det virkelige onde.


                                     Winston Churchill

#############################################

2014-11-27

De skyter jo griser

Det er enkelte forhold ved legeutdannelsen man ikke snakker så høyt om. For å gi norske leger erfaring i krigsskadekirurgi blir levende griser påført skuddskader. Lår, mage og bryst blir beskutt med pistoler og geværer til akkompagnement av skingrende grisehyl. Deretter kan kirurgene trene på å operere de forskjellige sårtypene.

Hvorfor kan ikke disse legene istedet reise til Afrika eller Midt-Østen og forene sin trening med å hjelpe virkelige skadede mennesker?

Over hele verden er det skuddsår som trenger behandling. Blødende mennesker ligger på primitive sykehus. Hvis legestanden hadde utvist et minimum av fantasi kunne de benytte sin utdannelsestid til å hjelpe skadede mennesker istedet for å bidra til dyremishandling. Er det muligens slik at legene foretrekker en tilværelse hvor de kan trekke seg komfortabelt tilbake til peiskosen etter endt arbeidsdag? Det er meningsløst å påføre våre griser disse unødvendige lidelsene; gå istedet ut og reparer de skuddsårene som allerede finnes.

2014-11-26

Nødnummer?

I ettertid er det stilt spørsmålstegn ved politiets håndtering av alle nødsamtalene som strømmet inn den 22. juli. Det var på tide. I motsetning til mange andre land, så har vi her i Norge et ineffektivt og lite brukervennlig nødnummersystem. I USA så har man for eksempel ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra først stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. På mottakssentralen sitter det profesjonelle folk som er drillet i å ta i mot nødsamtaler, enten det gjelder brann, sykdom, ulykker eller forbrytelser. De kan formidle, rapportere og sette inn hjelp etter behov. Her i Norge har vi tre forskjellige nummer for å oppnå det samme, hvert eneste distrikt skal bygge opp tre forskjellige sentraler; ikke rart i at opplæringen blir mangelfull og organiseringen tilfeldig. De hjelpsomme menneskene som betjener disse tre mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne, dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten. Regjeringen syntes ikke dette systemet var byråkratisk nok, så de presterte å dele opp nummeret for å få legehjelp i tre nivåer. Hvis du blir akutt syk eller skadet, så skal du nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen, og politiet har fått to forskjellige nummer. Det er sannelig ikke lett for en femåring å holde rede på alle disse forskjellige numrene hvis mamma har snublet og ligger i svime på kjøkkenet mens kokeplata gløder. Det er ikke greit for oss voksne heller.

Hos politiet var det fredag den 22. juli én politibetjent som fortvilet prøvde å svare på alle nødanropene. Det automatiske systemet rutet mange samtaler videre til andre politidistrikt, hvor betjeningen var uvitende om forløpet. Kritikken bør ikke gå til politiet som gjorde så godt de kunne, med de ressursene de hadde. Kritikken bør rettes til våre øverste myndigheter som i stedet for å lage et effektivt og veltrent hjelpeapparat, ser det som et mål i seg selv å lage et system som er så byråkratisk og ineffektivt som overhodet mulig.

2014-11-25

Det går bedre nå

I år ble det fantastisk gode kornavlinger på grunn av den fine sommeren. Så staten har betalt ut rekordstore korntrygder.

I fjor var det et sorgens år for bøndenes avlinger På forsommeren var det for kalt og for tørt, og senere regnet restene bort. Det var bra de fikk avlingsskadetrygd.

Det er ikke rart at bøndene protesterer mot EU-regler og mer konkurranse på matvarefronten.





2014-11-24

Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse

Før valget høstet Fremskrittspartiet mye pepper fordi de hadde utgitt en brosjyre som viste bakgrunnen for det kriminalitetsproblemet vi har fått de siste 10 årene. Nå avslører media at nettopp voldskriminalitet fra utenlandske gjerningsmenn er politiets store hodepine. Hvor er nå disse godfjottene som roper rasist i hytt og pinevær? 19 voldsverstinger med over 300 saker bak seg - alle er av utenlandsk opprinnelse. 

Er det bare FrP som tenker på offeret? 
 
  

2014-11-23

Sosionomer og psykiatere

Behring Breivik saken var med på å sette lys på noen av de merkelige konklusjoner psykiatere av og til kommer med. Helt siden Inger Loise Valles tid har disse ressurspersonene vært opptatt av gjerningsmannen, og ikke av offeret.

Aftenpostens satte i sin tid søkelyset på hvordan Oslo kommune brukte femti tusen kroner på å sende en voldtektsmann på ferie i Europa. Deretter hvordan de skulle bruke millioner av kroner årlig på å gi forbryteren et tilbud. Alt dette mens voldtektsofferet ikke får noe hjelp i det hele tatt, men blir overlatt til seg selv som best hun kan.

Dette er resultatet av en langvarig oppbygning av et enormt sosionom-velde i Oslo kommune. Miljøarbeidere, krisepsykiatere, barnevernspedagoger og sosionomer er en meget ressurssterk gruppe som vet hvordan midler skal kanaliseres gjennom offentlige budsjetter. Kommunen har faktisk ansatt over tusen av dem, det er en pressgruppe som monner.

La meg minne om de to sosionomene som gikk og ruslet i Oslos gater en sen lørdags kveld. Plutselig ser de en mann ligge forslått og blødende i rennesteinen. "Du", sier den ene sosionomen til den andre, "han som har gjort dette, han trenger virkelig vår hjelp". Og så skynder de seg avgårde etter gjerningsmannen for å finne ut hvordan samfunnet har fått ham til å gjøre noe så forferdelig.

2014-11-22

Effektiv kommunesammenslåing?

Kongstanken er større og færre kommuner. For å realisere denne drømmen argumenteres med stordriftsfordeler og effektivisering; dess færre og større kommuner, desto mer ressurser blir tilgjengelig for den enkelte innbygger. 

La oss se på hvordan kommuneadministrasjonen fungerer. Denne administrasjonen er bygd opp som pyramider og vi kan illustrere det slik:

*
***
*****
*
***
*****

Vi ser hvordan det i to små kommuner går med 8 ressurser for å administrere 10 innbyggere. Hvis vi slår disse to sammen til en, blir resultatet som følger:

*
****
*******
**********

Vi ser nå hvordan det går med 12 ressurser for å administrere de samme 10 innbyggerne. Forrige gang politikerne forsøkte å effektivisere politivesenet, så resulterte det i at en rekke politimestre ble satt på tørkeloftet uten arbeidsoppgaver, men med full lønn. Dette er det offentliges svar på gullpensjoner. 


2014-11-21

Hamburger-skuffelse på Fyret.

Fyret ved Youngstorget i Oslo er kjent for å ha gode hamburgere.

Vi bestilte skipperburgere, som blir sterkt anbefalt, men det tok tre kvarter før vi fikk maten. Det var ikke spesielt mange gjester da vi var der, så vi tenkte først at de drøyde serveringen slik at ikke lokalet skulle se tomt ut. Det er endel restauranter som har den politikken; dess færre gjester – dess langsommere servering. Etter førti minutter reiste vi oss for å gå, og da oppdaget kelneren oss og kom løpende; «Maten kommer straks» sa han, og litt etter kom den. Men burgeren var lunken, så mistanken går mot at han hadde glemt den bort på benken mens han var opptatt med andre ting; facebook, twitter SMS’er, hva vet jeg. Men min anbefaling når du besøker Fyret er: Etter en passende tid, reis dere og begynn å forlate stedet, da kan det hende det skjer noe.


Kyllingbryst i Sverige

Etter mange år med ”Harry-turer” til Svinesund begynner jeg å få erfaring fra hva man bør handle. 

Det er en ting man må være klar over. Kyllingbryst er jo en av de store slagerne, og prisforskjellen er formidabel. Problemet er at kvaliteten er gått nedover de siste par årene fordi det sprøytes inn saltvann. Når man går i frysediskene ved Svinesund, så vil man finne at saltvannsinnholdet varierer fra 5 til 20 %, og dette har stor innvirkning på konsistens og kvalitet. Naturlig nok er det de billigste produktene som er mest utvannet. Kylling er fremdeles mye billigere i Sverige enn i Norge, men man bør ta en kikk på deklarasjonen som er trykket på emballasjen før man velger.

2014-11-20

Frifinnes på grunn av kulturforskjeller

En 19 år gammel tyrker løp rundt i Drammens gater og viftet med en 15 cm lang kjøkkenkniv. Denne brukte han til å true tilfeldige mennesker på gata. Dette gjorde han fordi han hadde sett sin fraseparerte kone klemme en fremmed mann på et utested.

Da han ble stilt for retten, ville den kvinnelige legdommeren frifinne tiltalte fordi han rettet seg etter sin tyrkiske kultur. Er det mulig for Drammens Tidende å få et intervju med denne legdommeren og finne ut om hun er riktig vel bevart?

De fleste som har besøkt Tyrkia har observert at det ikke er noen mangel på politi i gatene, og at en som oppførte seg tilsvarende rabiat umiddelbart ville bli kastet i et fengsel med en helt annen standard enn den norske.

2014-11-19

Bru eller tunnel

Odd Myklebust har vanligvis velfunderte, interessante og objektive ledere, men hans filosofering om bru kontra tunnel har muligens vært litt for kjapp. Dette kommer naturligvis av den nylige brannen og stengingen av Oslofjordtunnelen. Man kan ikke trekke konklusjonen at bruer alltid er bedre enn tunneler på grunn av dette problemet. Se på Strømsåstunnelen eller Bragernestunnelen, de kunne ikke godt vært erstattet med bruer. Grunnen til at det i sin tid ble bru over, i stedet for tunnel under Drammenselva, var handlingslammelse fra daværende ordfører Lise Christoffersens side. Som Myklebust skriver, så snuste hun på en tunnelløsning, hun ønsket seg en tunnelløsning, og hun snakket om en tunnelløsning. Hun gjorde imidlertid ikke noe konkret eller målrettet for å realisere en tunneløsning. Hadde hun gjort det, så hadde vi sluppet ”betongmonstret” fra 1970 og det massive tomtearealet som brua legger beslag på. Det er ingenting som tilsier at den tunnelen ville hatt slike problemer som Oslofjordtunnelen har.
                                                                                                                                   
Trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen kan fortelle at det er vesentlig sikrere og tryggere å kjøre i en tunnel enn å kjøre på landevegen. I tunneler er det ingen kryss, ingen elger og ikke snø, salting eller is. Tunneler må imidlertid konstrueres og bygges riktig, det har dessverre ikke skjedd med Oslofjordtunnelen. Det skulle vært to løp, og stigningen skulle vært tilpasset tyngre lastebiler. Den burde naturligvis heller ikke munne ut i tettbebygd strøk. Norge har råd til å lage ordentlige tunneler (og for så vidt også anstendige veier ellers), men vi gjør det ikke fordi regjeringen i stedet har valgt å salte ned pengene våre i et enormt oljefond i utlandet.


Så årsaken til at ingen i dag snakker høyt om behovet for en tunnel under Drammensfjorden er at den saken er avsluttet, ikke at man fikk den beste løsningen.

2014-11-18

U-hjelp ødelegger – handel hjelper

Våre handelshindringer, tollmurer og landbrukssubsidier sørger effektivt for at fattige mennesker fortsetter å være fattige og dermed avhengige av våre almisser (den såkalte uhjelpen). Føler det ikke godt i sjelen å vite at Norge er et av de land i verden som gir mest i direkte bidrag til fattige land. Disse pengene går til korrupsjon, understøttelse av diktatorer og en sementering av korrupte regimer. Samtidig vil vi ikke kjøpe de varer som folkene gjerne ville selge oss. Det ville ha hjulpet disse menneskene opp på et levelig nivå og til et bedre samfunn; i stedet for å trene dem opp til å bli tiggere. 

2014-11-16

Gjess og ulver

En av disse raringene fra Natur og Ungdom ønsker dritingen fra gjessene i strandsonen velkommen. Som avslutning på det pussige innlegget sier han også JA til ulv i norsk fauna. Tja, hvis vi får noen flere ulver i drammensområdet så vil nok problemet med forurensning fra kanadagjess løse seg selv.

2014-11-15

Fremskrittspartiets ideologi

Jeg har lest FrPs fireårsprogram grundig. Det virker klart og fornuftig på meg, men det er to ting jeg lurer på.

1. FrP har jo en sunn skepsis til offentlig virksomhet. Hvorfor ønsker de da ukritisk å øse ut mer penger til det enorme offentlige sluket som heter ”Forsvaret”. De fleste av oss innser at vi trenger å forsvare oss mot farer utenfra. Men det må da etter hvert bli klart for de fleste at det nåværende Forsvaret er udugelig til dette. Det har utviklet seg til en ineffektiv, byråkratisk og korrupt koloss på leireføtter. Er det ikke snart på tide å erstatte Det Norske Forsvaret med noe nytt og effektivt?


2. FrP viser vanligvis respekt for folks penger. Hvorfor insisterer de på at skattebetalerne skal finansiere kongehuset? Bør ikke apanasjen i stedet betales av VG, Dagbladet og ukebladene (muligens også TV2 & NRK) i et spleiselag; det er jo de som har glede og nytte av institusjonen. 

2014-11-13

Effektiviteten i det norske forsvaret

I 1940 lammet 10.000 tyske soldater hele Norge fordi vi hadde lagt ned vårt forsvar og i praksis ikke hadde noen hær. Dette bruker mange som argument for å bruke milliarder på milliarder på dagens forsvar.

Hvis Norge i 1939 hadde hatt et sterk forsvar, så hadde Tyskland måttet bruke 100.000 soldater, store tankbataljoner og bombeflyskvadroner. De hadde bombet og beskutt norske byer til vi ble tvunget i kne. Hundre tusener av norske mennesker ville blitt drept, byer ville blitt rasert, minnesmerker ville blitt radert bort. Ville det virkelig vært bedre? Tyskerne hadde okkupert oss uansett. Skulle vi ha latt mange mennesker bli slaktet ned, bare for å bevise at vi ikke er feige? Det er vel egentlig ikke særlig klokt.

Norsk krig mot nazismen under den annen verdenskrig var geriljavirksomhet. Det var meget effektivt da, og det har senere vist seg like effektivt både i Vietnam og  Afganistan. Kanskje vi istedet burde satse på det, istedet for det paradeforsvaret vi senere har bygget opp.

2014-11-12

Forbrytelse, men straff.

Drammens Tidende hadde en fin reportasje om hvordan politiet fanget hyttetyvene på Konnerud. Helt til slutt i reportasjen står det imidlertid: ”Det er tvilsom om de tre blir fremstilt for varetektsfengsling, men de vil bli avhørt i løpet av dagen.” Dette betyr at tyvene blir sluppet rett ut igjen og kan dra ut på nye tyveritokter i morgen. Media har tidligere rapportert at forbrytere må ha femti til hundre ”forhold” bak seg før rettssystemet i det hele tatt tenker på å straffeforfølge gjerningsmennene. Det vil si at hele straffen de får for å bryte seg inn og stjele er ”å bli avhørt av politiet”. Er det virkelig nok? 

Er det bare Fremskrittspartiet som tenker på ofrene?

2014-11-11

Folkeavstemning om innvandringspolitikken

På spørsmålet om vi kan ha folkeavstemning om innvandringspolitikken svarte Turid Wickstrand Iversen fra Høyre følgende: "Folkeavstemning til erstatning for vanlige lokaldemokratiske prosesser kan så tvil om bystyrets forankring til innbyggerne i vår kommune."

Betyr dette, oversatt fra politikerspråk til vanlig norsk, at hun ikke vil ha folkeavstemning fordi hun er redd for at en avstemning vil vise at folket har en helt annen mening enn den bystyret har?

2014-11-10

Dårlig kundebehandling hos Basseng as

Det er et firma med navn Basseng as som har usedvanlig slett kundebehandling. Alle produkter kan naturligvis ha enkelte problemer eller gå i stykker, men da må jo firmaet ha et system for service; det har dessverre ikke Basseng as. Når de får epost fra en kunde med et defekt lamelltrekk begynner eieren Ragnar Follesøy å dikte opp løsninger, som kompensasjon for at han ikke har kunnskaper.

Jeg publiserte mine dårlige erfaringer med bassengtrekket, og deretter korrespondansen som viste at Basseng as rett og slett ikke hadde rutiner for noe så elementært som å skifte motoren. Før jeg skrev om problemene, sjekket jeg naturligvis med advokat at det var fullt lovlig å offentliggjøre dette. Da begynte Follesøy å skjelle meg ut og komme med trusler for å hindre meg i å publisere informasjonen.

##########

Deretter fikk jeg følgende epost fra sjefen – Ragnar Follesøy:

Hei igjen
Jeg synes bare det er leit at navnet mitt (og firmaet sitt) skal henges ut på internett når jeg faktisk ikke kan se at jeg eller vi har gjort noe galt. Handel med forbruker i Norge er faktisk veldig nøye regulert. Vi følger alle spillereglene, og du henvendte deg selv til Forbrukerrådet for å sjekke det ut. Når vi får medhold i at vi selvsagt har rett til å se varen før vi beslutter tiltak, så trekker du saken, og så begynner du å henge meg/oss ut på nett isteden.

Nå er ikke jeg en type som har trengt advokat hittil i livet, så egen advokat har jeg ikke. Det er derfor ikke så enkelt å «gå til min advokat» som du synes å tro.

Når deg gjelder vår manglende kompetanse, så har vi aldri hevdet at vi kan alt om alle våre produkter. Derfor har vi solide leverandører i ryggen.  Tror du at Elkjøp kan alt om elektronikken i TV-apparatene de selger, eller at Lefdal kan alt om mobiler, eller Biltema alt om motorene i plenklipperne de selger? Selvsagt ikke! Skjønner derfor ikke at det skal være så forferdelig at vi innrømmer at vi ikke kan alt om elektronikken i lamelltrekkene.

Når det gjelder den overspenningen som du hevder ikke er mulig (i kontrollboksen), så gjør jeg oppmerksom på at vi ikke belastet deg noe for den. Vi konstaterte at det antagelig var det, men tok kostnaden selv. Det vitner vel for de fleste om seriøsitet. Når det da dukker opp feil nummer to hos samme kunde, - på et produkt som det normalt er lite problemer med, så er det vel ikke så rart at vi ønsker å se produktet før vi bestemmer hva som skal gjøres. Vi har faktisk aldri tidligere hatt motorhavari på disse trekkene, og vi har flere hundre solgte. (har hatt én motor som ble ødelagt av lynet, men det tok forsikringen).

Vi er altså på to forskjellige planeter når det gjelder synet på hvor ubrukelige vi er som leverandør, og jeg synes det er bare trist at du bruker et strekt medium som internett til å henge oss ut når du selv har gitt opp den formelt riktige kanalen. Hvilken glede du har av det, skjønner jeg faktisk ikke.

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

##########

Da jeg svarte at den eposten naturligvis også ville bli publisert, og at jeg da ville forklare ham forskjellen på servicen man får hos Biltema eller Lefdal, kontra Basseng as, fikk jeg følgende svar; som er gjengitt ordrett:

Stakkars deg. Du kan ikke ha det særlig godt.

Med vennlig hilsen

Ragnar Follesøy

##########

Dette siste punktet har Follesøy åpenbart rett i, kundene til Basseng as har det ikke greit; de blir utsatt for spydigheter, trusler og bortforklaringer. Men det er jo litt spesielt at eieren av firmaet faktisk innrømmer det. Man kan absolutt si at jeg hadde det bedre før jeg kom i kontakt med Basseng as og Follesøy, men nå begynner jeg heldigvis å komme meg igjen. Med sin siste epost avslører eieren av Basseng as at han heller ikke befinner seg på samme planet som Biltema, Elkjøp eller Lefdal.

Når eieren av firmaet skriver slike ting offentlig, så kan man levende tenke seg hvordan han omtaler kunder privat og internt i firmaet. Hvilke kunder ønsker egentlig å utsette seg selv for slik harselering som Follesøy driver med? Det at Basseng as fremdeles har kunder er et mirakel...

##########

I mine eposter har jeg unngått å svare på skittkastingen til Follesøy – men lett er det ikke;-) Jeg lar imidlertid uttalelsene til eieren av Basseng stå som de er, de karakteriserer ganske tydelig hva slags person han er. Her følger noen typiske eksempler på Follesøys kundebehandling:

Follesøy skriver: «Din blogg bærer et markant preg av at «jeg har rett, og vet bedre enn alle andre», og det virker derfor litt underlig at du ikke følger vanlige spilleregler, men bløffer på deg klarering for offentliggjøring både fra Forbrukerråd og advokat.»

To feil i samme setning; han blander sammen Forbrukerrådet og Datatilsynet, dessuten var artiklene klarert (Follesøy hadde bare ikke oppfattet det). Likevel kommer han med slike slengbemerkninger som «du ikke følger vanlige spilleregler, men bløffer på deg klarering». Når han ikke sjekker grunnlaget, bør han ikke slenge ut slik dritt.

##########

Behandlingen hos Forbrukerrådet har jeg gjort grundig rede for, og dokumentene i den saken er offentlig tilgjengelig; selv om Follesøy skulle ønske at det ikke var slik. Når det gjelder de solide leverandørene som Follesøy påstår han har, kan jeg sitere følgende fra en annen frustrert kunde fra produsentens hjemland; «Det å få service på lamelltrekket er som å snakke til en vegg». Jeg har gjentatte ganger forklart Follesøy hvorfor det ikke var overspenning som førte til feil på kraftforsyningen, men når han ikke vil forstå så .....
Naturligvis har han rett til å sjekke problemet med trekket, men da må det være en nøytral instans som kontrollerer.

##########

Ragnar Follesøy vil ikke søke råd fra advokat, det er litt synd for da ville han nok få det råd at han burde slutte å kjefte på motparten, og i stedet lese tilbakemeldingene litt grundigere og å være mottagelig for konstruktiv kritikk.

Jeg har handlet både hos Elkjøp, Lefdal og Biltema, og mitt inntrykk er at de har en profesjonell kundebehandling. Produkter som ikke virker får man reparert eller byttet, dessuten skjeller de ikke ut kunder som har problemer. Jeg tror faktisk Follesøy og Basseng as «befinner seg på en annen planet» enn også disse firmaene.

I motsetning til Follesøy tyr jeg ikke til slike personlige utskjellinger som han hele tiden kommer med. Men, jeg har en hud av bøffelskinn og tåler denslags; så bare fortsett, den måten å argumentere på imponerer ingen. Vi kan definitivt være enig om en ting; vi befinner oss på to forskjellige planeter når det gjelder produkter, kvalitet og service;-) Jeg har aldri forlangt at Basseng as skulle kunne alt om elektronikken, men det hadde vært hyggelig for oss kunder om de kunne noe. Det er ganske irriterende å tenke på alt det ekstra arbeidet jeg hadde fordi Basseng as ikke hadde kunnskap om noe så elementært som hvordan motoren skulle demonteres.

##########

Follesøy skriver flere ganger at jeg «henger ham ut». Jeg har publisert epostene hans ordrett, så man kan godt si at han henger ut seg selv. Det man definitivt kan si er at de har et meget godt reklamebyrå; brosjyrene og nettsidene er førsteklasses. Det er bare så trist at produktene og servicen ikke holder samme nivå. Follesøy lurer også på hvorfor jeg har publisert disse artiklene; hvis jeg kan redde noen andre fra å gjøre samme tabben som jeg gjorde, så er det belønning i seg selv. Skal jeg dømme etter de telefonhenvendelsene jeg har fått, så har jeg reddet flere;-)

##########

I en av epostene hvor Follesøy prøver å forklare problemet med motoren, skriver han «Mettre le rouge sur le + de la batterie et le noir sur le – de la batterie.» Sannelig ikke godt å vite hvorfor Follesøy sender denne teksten til en norsk kunde, hvis det da ikke er for å skryte av at han kan fransk. Men det står jo i stil med at når det kommer reservedeler, får jeg en utførlig bruksanvisning – på fransk.

Eieren av Basseng as påstår: «og vi har flere hundre solgte». Likevel har ikke firmaet en komplett bruksanvisning, og firmaet vet ikke hvordan motoren skal demonteres! Den delvis franske bruksanvisningen lå ute på nettet i fem år, tydeligvis helt glemt. Det rimer ikke med at de har solgt over hundre eksemplarer. Dette fortsatte helt til jeg nevnte problemet, da forsvant plutselig den lite brukervennlige bruksanvisningen umiddelbart. 100 norske kunder, og ingen hadde nevnt at de hadde problemer med fransken? Lite troverdig dette her, Follesøy.

##########

Morsomt nok; når Follesøy harselerer over kunden, skjeller ham ut eller truer ham – hver gang undertegner han med «vennlig hilsen». Det er antagelig en kyndig person i bedriften som har lagt på en automatisk signatur, og så har ikke sjefen forstått hvordan han kan endre den. Det er forøvrig synd at han ikke har fått en annen person til å lese gjennom epostene før han sendte dem, da ville de ikke inneholdt så mange feil. Muligens ville også litt av drittkastingen vært fjernet – det hadde han tjent på.

##################################
Per M. Tangerud
##################################




4


2014-11-09

Flerkoneri i Norge

Utlendingsdirektoratet forklarte i Aftenposten om flergifte i Norge. Hensynet til barnas rett og en nøyaktig oppfølging av lover og regler følges av UDI. Dette gjelder saker hvor personer som bor i Norge har ektefeller i andre land (det er som regel menn som har flere koner og ikke omvendt). I praksis gir dette følgende resultat:

En innvandrer som bor i Norge med sin ektefelle (i mange tilfeller en pakistansk mann med en norsk kone) krever gjenforening med sine barn som han har med en annen kone i hjemlandet. Når disse barna har fått norsk statsborgerskap, får deres mor (hans andre kone) oppholdstillatelse i Norge på grunn av reglene om familiegjenforening. Dette kan faktisk gjentas flere ganger og fører til at vi her i Norge har innført flerkoneri for innvandrere. Det som ikke er klart er om den andre hustrus foreldre også får oppholdstillatelse, eller om våre nye landsmenn kan unne seg den luksus å ha flere koner, men bare en svigermor.  

2014-11-08

Flaming og annet drittprat på Internett

Jeg har med interesse sett hvordan noen personer oppfører seg i debatter på nettet og når de sender e-post. De sprer om seg med såkalt ”drittprat” som de aldri ville benyttet i vanlige brev eller samtaler.

Alle foreldre husker hvordan deres barn gikk gjennom et stadie hvor den store interessen var underlivet og dets ekskrementer. Fagfolk benevner dette ”Det anale stadiet”. De fleste barn kommer over dette stadiet i 4–5 års alderen. Når jeg deltar i enkelte nyhetsgrupper eller leser e-post jeg har fått, kan jeg bare konstatere at noen Internett-surfere aldri har kommet over stadiet.

Så neste gang du observerer en av disse drittpraterne, kan du rolig konstatere: ”Han er ennå ikke kommet over det anale stadiet”.

2014-11-07

Forskning på midtrekkverk og gulvtepper

NTB melder at SINTEF har utført en studie som viser at det blir mindre personskader på en vei når den får midtrekkverk. Fascinerende, jeg funderer på hvor mye denne forskningsrapporten har kostet skattebetalerne. Den minner forøvrig om en forskningsstudie som ble gjennomført under en tidligere regjering. Da skulle det undersøkes hvor på gulvteppet luven ble mest slitt. Forskerne kom den gang til at gulvtepper blir mest slitt nærmest døråpninger. Det er utrolig med hvilken iver politikere av forskjellig farge øser ut fellesskapets penger. Fordi det stadig fokuseres på at det offentlige må spare penger, skal jeg herved komme med mitt bidrag: ”For bare en tredjedel av den prisen SINTEF tar, skal jeg umiddelbart besvare slike interessante spørsmål hvor svaret er åpenbart for enhver som ikke er politiker.”

2014-11-06

Offentlig pengeknipe og diktsamlinger

Aftenposten rapporterte at Oslos biblioteker er i pengeknipe og ikke har råd til å kjøpe inn folks favoritter. Det er ikke det minste rart. Bibliotekene bruker sine midler til å kjøpe inn litteratur som er helt uinteressant for folk flest.

Her er et typisk eksempel på innkjøpt dikterkunst:

Sammen utfører de slåsskamp mot rust
Krigen mot den falmete sola
krigen mot det abstrakte liv
med fuglepenner vil de gjenskape
gammel rase med roterende pupiller
osv.

Dikteren selv fortalte at hans ord slåss, elsker og kræsjer. Det er godt å høre, første gang jeg leste diktene hans, var jeg redd for at de bare hadde snublet.

Dette viser på en glimrende måte hvordan skattebetalernes penger blir brukt. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg synes ikke det er urimelig at folk som ønsker slike dikt må kjøpe dem for sine egne penger.

Jeg lånte denne diktsamlingen på biblioteket, forrige gang den ble lånt ut var for ti år siden. Bibliotekaren fortalte at det var uvanlig at hele to mennesker var interessert i en slik bok, vanligvis ble de bare kjøpt inn, stuet bort i kasser for lagring og etter det foreskrevne antall år, kastet.

2014-11-05

Anonyme meninger i debattspaltene

Folk som har stått frem med fullt navn i debattspaltene lurer på om det egentlig var så smart. De forteller at dette har ført til trusler fra ekstremister. Etter bitre erfaringer har jeg erfart at man bør være svært forsiktig med å komme med informasjon som kan identifisere forfatteren. For noen år siden hadde jeg for eksempel et par innlegg om parkeringsvaktene i Drammen. En tid senere fikk jeg rede på at nummer og beskrivelse av min bil sirkulerte blant trafikkbetjentene med beskjeden: "Hold utkikk etter denne." En annen gang hadde jeg et innlegg om hvorvidt årsakene til vår fremmedfrykt kan ha sin rot i at halvparten av de innsatte i norske fengsler har en annen etnisk bakgrunn, selv om de bare er litt over en tiendedel av befolkningen. Etter at det innlegget kom på trykk, sto det i tre dager en bil med to svartsmuskede ungdommer som holdt øye med huset vårt. Den perioden var lite trivelig for min familie og meg (politiet kunne ikke gjøre noe så lenge de sto på en offentlig vei og ikke gikk til håndgripeligheter). Man bør være meget forsiktig med å undertegne med navn hvis man skriver om våre nye landsmenn.

Av og til dukker det opp innlegg hvor det klages over at folk bruker signatur. Man kan fundere på motivene bak disse innleggene. Er det ren nysgjerrighet, eller vil man ha muligheten for å ringe opp forfatteren om kvelden eller natten og skjelle ham ut fordi han har andre meninger? Hvis man skriver et kontroversielt debattinnlegg (til og med mitt lille innspill om torvseilet i Drammen førte til sinte SMS-meldinger), så er det sikrest å være anonym.

Etter at jeg hadde publisert mine erfaringer med et svømmebassengtrekk som ikke fungerte, fikk jeg trusselbrev fra leverandøren.
http://verdenogvi.blogspot.no/2014/10/misnye-mellom-basseng-as-og-per-m.html
Han skrev at han skulle henge meg ut over hele Internett, hvis jeg ikke passet meg.

2014-11-04

Ambulanser og hjelp

Overskrift i avisen fredag: Ringte 113 men fikk ikke hjelp. Datteren ringte alarmtelefonen, men ambulansen nektet å hente hennes mor som hadde fått slag.

Overskrift i avisen lørdag: Lynrask utrykning reddet narkomans liv. Bare ti minutter etter at en securitasvakt hadde ringt, var ambulansen på plass.

Hvis en av mine nærmeste får slag, bør jeg da si at vedkommende brukte narkotika?


2014-11-03

Tiggere i campingvogn

Det kom et meget godt forslag i MinLinje her forleden om at tiggerne kunne overnatte i campingvogner. Jeg har et forslag til hvor disse vognene bør plasseres; det er naturligvis i hagen til alle dem som har ønsket tiggerne velkommen. Da kan de selv få føle på kroppen hva det innebærer å ha tiggerne i sitt eget nærmiljø.  Jeg regner med at det nå blir en kø av empatiske mennesker som tenker med hjertet og som vil stille sine eiendommer til rådighet. De har jo i de siste ukene overflommet spaltene, både i aviser og på Internett med ønske om at vi skal ta vare på tiggerne. Det er flott uttrykk på engelsk som heter «put your money where your mouth is», synd vi ikke har et like treffende uttrykk på norsk.

2014-11-02

Sykehusinfeksjoner

Aftenposten forteller at flere hundre pasienter dør hvert år på grunn av infeksjoner de pådrar seg på sykehuset. Mye av problemet skyldes så enkle ting som manglende håndvask. Ikke bare vasker personalet seg sjelden, de har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan håndvasken bør utføres. Jeg satt og ventet i fire timer på sykehuset i Drammen mens min kone var på akuttmottaket. Da hadde jeg rikelig anledning til observere håndvaskingen som foregikk tre meter fra min venteplass. Over halvparten av legene gjorde følgende: Åpnet krana med fingrene, vasket seg og lukket deretter krana med fingrene. Denne krana er naturligvis en vesentlig smittekilde fra person til person. Noen få brukte et papir når de skulle lukke krana. Dette hjelper, men det er antagelig vanskelig å få gjennomført en slik selvdisiplin.

Det er over hundre år siden Louis Pasteur leverte bevis på at det fantes bakterier og gjærsopper som spredde sykdommer. Han kjempet en tapper kamp mot datidens leger som hevdet at det ikke fantes slike dyr som var for små til å kunne sees. Da Pasteurs datter skulle på sykehus for å føde, krevde han desinfeksjon av utstyr og vask av hendene til dem som skulle ta imot barnet. For at sykehuset skulle gå med på dette ble han tvunget til å underskrive en erklæring som sa at teorien om disse bakteriene bare var noe tull. Han gikk gjennom denne ydmykelsen, og både mor og barn kom fra sykehusoppholdet uten skade. Nå opplyser media oss om at infeksjonene florerer på norske sykehus, nettopp fordi man ikke tar rensligheten alvorlig. Er vi virkelig ikke kommet lengre i dag enn at vi må kjempe mot den samme uvitenhet som Pasteur slet med på attenhundretallet?

2014-10-30

Misnøye mellom Basseng as og Per M. Tangerud angående et lamelltrekk til svømmebasseng.

Etter at jeg hadde publisert tre artikler om mine dårlige erfaringer med et produkt fra Basseng as, fikk jeg følgende trusselbrev fra eieren, Ragnar Follesøy. Her skriver han at hvis jeg fortsetter å skrive om mine erfaringer med produktet, så vil han henge meg ut på hele Internett.

##################################

Hei
Jeg  registrerer at du driver og «henger meg ut» på forskjellige blogger med fullt navn, og at du har sjekket med forbrukerkontoret og advokat at dette er lovlig i ytringsfrihetens navn. Registrerer at du gjør dette anonymt. Jeg gjør derfor oppmerksom på at den dagen jeg finner det nødvendig å imøtegå dine påstander, vil jeg selvsagt på sammen måte som deg gjøre det med også å oppgi ditt fulle navn. Du bør da tenke gjennom at vi har en enormt mye større kontaktflate på internett enn det du kan klare å oppnå.

Jeg bruker uttrykket «henger meg ut» fordi mange av dine påstander er høyst tvilsomme og bare deler av sannheten. Blant annet finner jeg det underlig at du stopper refereringen av kommunikasjonen mellom oss før du selv trakk saken fra forbrukerrådet. Synes du ikke at de som eventuelt skulle lese dine synspunkt ville fått et mer korrekt bilde av saken hvis de også får denne informasjonen? Burde ikke en informasjon om at det var du som stoppet reklamasjonssaken være en del av ytringsfriheten, eller kan ytringsfriheten være så selektiv.

Et annet eksempel på uriktig harselering, er det du sier om datahistorikken. Selvsagt går det an rent teknisk sett å få med seg 60 gigabyte med historikk fra et firma som har hatt 10.000 salg som ikke vedrører basseng hvert år i mange år. Men å skille hva som gjelder basseng og hva som gjelder alt annet, var vesentlig vanskeligere, eller rett og slett umulig. Dette også fordi det ofte var en sammenblanding på samme ordre. Kan det ikke tenkes at kjøperen av Grønt fokus ville betrakte så mye informasjon som sensitivt i den forstand at det var noe de ønsket å beholde bare i GF og ikke levere videre.

Jeg bruker ikke mer tid på å imøtegå det du skriver i denne omgangen, men gjør bare oppmerksom på at mitt beger er i ferd med å bli fullt med hensyn til hva jeg skal akseptere å la stå uimotsagt.

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

###################################

Jeg sendte ham følgende svar:

Hei, det er ingen hemmelighet at det er jeg som står bak bloggen «Verden og vi». Jeg gjenga epostene nøyaktig slik de ble skrevet, men hvis undertegningen er problemet, kan jeg naturligvis føye til mitt navn (jeg skal legge det på ved neste revisjon).

Kommunikasjonen med Forbrukerrådet kommer senere; det er foreløpig tre artikler, og de ble lagt ut etter hvert som de ble ferdige. Den fjerde med Forbrukerrådet er skrevet og er nå til korrekturlesing. Deretter går min advokat gjennom den, så jeg regner med at den blir publisert i slutten av denne eller begynnelsen av neste uke.

Forøvrig vil jeg nevne at jeg tre ganger har informert deg om at jeg ville publisere denne saken. Du fikk også utkastet til hovedartikkelen for gjennomsyn med spørsmål om du hadde noen kommentarer. Det hadde du ikke, så jeg må derfor gå ut fra at du aksepterer de faktiske forhold. Basseng as har forøvrig fått beskjed om alle publiseringene som er gjort, og hatt mulighet til å kommentere.

Hilsen Per T_

###################################

Og her er, som lovet, artikkelen om Forbrukerrådet. De tidligere artiklene var først historien og alle problemene med svømmebassengtrekket, deretter kom epost-korrespondansen for å prøve å få reparert trekket, i den neste oppsummerte jeg alle kommunikasjonsproblemene med Basseng as. Den femte artikkelen beskriver kundebehandlingen man blir utsatt for.

###################################

Kundedatabaser

Follesøy har tydeligvis fremdeles ikke forstått hvordan kundedatabaser fungerer; jeg trodde at jeg hadde forklart dette i bloggen, men skal ta det litt grundigere:

Det spiller ingen rolle om det er 100 eller 100 000 kunder. De datasystemene som har vært i bruk de siste tyve årene kan selektere på kunder og produkter etter ønske. De kan også filtrere informasjonen etter behov slik at man kan få nøyaktig det utvalget av kunder og produkter man ønsker (selv om kunden har kjøpt 20 forskjellige ting). Man kan naturligvis også velge ut et hvilket som helst dato-område. Follesøys påstander om problemer med 60 Gigabyte står rett og slett ikke til troende.

Slike rapporter kan foruten å skrives ut, sendes til en fil og deretter behandles videre i et regneark eller tekstbehandlingsprogram. Filen med det utvalgte antall poster kan naturligvis også importeres til et nytt databasesystem. Slike muligheter har man hatt helt siden MSDOS var rådende, og nå kan dette gjøres med få tastetrykk, til og med i enkle regnskapsprogrammer til under ti tusen kroner.

Det virker derfor ganske malplassert å si at et stort, profesjonelt firma som Grønt Fokus ikke har et datasystem som kan ta ut rapporter etter ønske. Hvis Basseng as virkelig ikke har fått med seg bakgrunnsinformasjonen til alle de kundene som de har tatt på seg ansvaret (og garantien) for, så har de blitt lurt. Men det virker mer sannsynlig at Follesøy enten ikke kan, eller ikke vil forstå.

##################################

Her er et typisk eksempel som viser hvor overfladisk og slurvete eieren av Basseng as opptrer:
«du har sjekket med forbrukerkontoret og advokat at dette er lovlig i ytringsfrihetens navn»
Forbrukerkontoret?? Han mener antagelig Forbrukerrådet, det er ikke dem det gjelder i denne forbindelsen, jeg skrev «Datatilsynet».

##################################
Follesøy skriver at jeg «henger ham ut». Jeg har publisert hans egne eposter ordrett, så man kan i grunnen si at Follesøy henger ut seg selv.
##################################

Når Follesøy skryter av hvilken kontaktflate han har på Internett og hvilken makt han har til å stoppe meg, så tenker jeg på visdomsordet «Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri vært i et telt sammen med en mygg».

Det er antagelig ikke grenser for hvilke trusler Follesøy vil bruke for å hindre meg i å fortelle om mine erfaringer med produktet hans. Vel, han får prøve å knuse meg som en mygg, men i mellomtiden er jeg både rask og oppfinnsom. Personlig kommer jeg aldri med trusler, det er et dårlig og ineffektivt virkemiddel. Dessuten kan jo ikke Follesøy være så veldig sint siden han undertegner trusselbrevet med «vennlig hilsen»  ;-)

###################################

Per M. Tangerud

###################################


2014-10-29

Gled dere, nå kommer snart veisaltet

Statistikk er ikke greit.

http://verdenogvi.blogspot.no/2010/02/salting-og-juks-med-statistikk.html

Da en mann fra Veidirektoratet skulle (bort)forklare den voldsomme saltingen som skjer her i landet sa han: "De strør ut mer salt på veiene i Tyskland enn vi gjør her i Norge." Antall km vei i Tyskland kontra Norge unnlot han omhyggelig å svare på.

2014-10-27

Kunstnere i Buskerud

Lederen i DT funderer på hvorfor det plutselig er blitt så voldsom debatt om moderne kunst. Tja, det kan komme av at vi som må betale gildet, endelig reagerer på alt det tullet som vises frem som kunst. Når for eksempel Morten Viskum står frem i all sin arrogante storhet og kritiserer regjeringen fordi den ikke pøser enda flere penger over ham, så er det ikke rart at skattebetalerne reagerer. Personlig har jeg besøkt en utstilling hvor jeg holdt på å snuble over en bøtte vann og en skurekost som sto midt i veien. Da jeg gjorde oppmerksom på problemet, fikk jeg beskjed om at det var en av utstillingens attraksjoner. På en annen kunstutstilling ble det en morgen oppdaget at et kunstverk som av kunstneren var verdsatt til over tyvetusen kroner, var forsvunnet. Det viste seg at verket var en haug med ved og vaktmesteren, som ikke visste bedre, hadde brukt veden til å nøre opp i peisen kvelden i forveien. En ting er at keiseren selv betaler for sine nye klær, men som alle vet så er det vi vanlige mennesker som må betale for kultursnobbenes oppblåste forestillinger om seg selv.

Rundkjøringen




2014-10-26

Det er min død

Mathilde Tybring-Gjedde fra Unge Høyre ønsker ikke aktiv dødshjelp, og derfor vil hun at også alle vi andre skal følge hennes verdisyn. Det er trist hvordan hun ønsker å tvinge dødssyke mennesker til å lide – ofte i månedsvis, fordi hun selv ikke ønsker denne løsningen. Motstandere av aktiv dødshjelp forsvarer sine meninger med at de er bekymret for at den syke skal føle seg presset til å avslutte livet. I de landene hvor dette er praksis, følger legene tett opp både pasienten og de pårørende; derfor er ikke det noe argument. Det er faktisk like bekymringsfylt at personer som Tybring-Gjedde påtvinger andre sine meninger og derved lar dødssyke mennesker lide unødig fordi ”samvittigheten” eller ”troen” kommer i veien. Jeg er sjeleglad fordi jeg ikke har noen slektninger med den innstillingen; hvis jeg kommer i den situasjon at det eneste jeg har å se frem til er lidelse før slutten kommer, så vil jeg selv ønske å bestemme. Det er mitt liv, jeg ønsker å avslutte det med verdighet.

Mange mennesker løser hvert år dette problemet med å kaste seg foran et tog, bruke et rep, eller styre bilen inn i en møtende lastebil; noen har også tilgang til våpen. Jeg er kanskje heldigere enn de fleste fordi jeg vet hvilke tabletter jeg skal ta, og jeg vet hvordan jeg kan få tak i dem. Jeg beklager sterkt at Mathilde Tybring-Gjedde tvinger meg til å gjøre dette i dølgsmål.

2014-10-25

Forbrukerrådet og problemene med Basseng as

Til mitt svømmebasseng kjøpte jeg et lamelltrekk fra Basseng as. Dette trekket skal sikre bassenget når man er borte og holde på varmen om natten. Dessuten vil det, når det virker, redusere behovet for klor vesentlig. Dessverre har det såkalte sikkerhetstrekket bare virket som det skulle i to av de siste fem årene. Her er hele historien til trekket beskrevet, dette er korrespondansen med Basseng as og her er en oppsummering av alle problemene som oppsto under den kommunikasjonen. Etter tre ukers brevveksling innså jeg at det var håpløst å få service fra firmaet, og tok kontakt med Forbrukerrådet. Alle dokumentene er offentlig tilgjengelig gjennom Forbrukerrådet i Agder.

Fordi jeg nå hadde mistet all tiltro til firmaet og produktet, var mitt forslag til Forbrukerrådet å heve kjøpet og få refundert beløpet jeg hadde betalt, drøyt 45 000 kroner. Forbrukerrådet ønsket imidlertid å megle i saken. Etter litt «frem og tilbake», foreslo jeg at Basseng as skulle reparere trekket og deretter garantere at det ville virke i fem år. Jeg regnet med at hvis leverandøren virkelig hadde tro på produktet sitt, så burde de ikke ha noe problem med dette. Basseng as nektet imidlertid, og insisterte på at VR production skulle inspisere motoren, og at jeg måtte godta deres vurdering. VR production er firmaet som hadde produsert trekket, og som det går frem av mine tidligere erfaringer med firmaet, kan man ikke stole på deres vurderinger. De ville ikke innrømme at det kunne være feil på produktet, men påsto at det var overspenninger på nettet her i Norge. Selv om jeg påviste at det ikke hadde vært problemer her, fortsatte VR production og Follesøy fra Basseng as å hevde dette. Jeg kunne derfor ikke stole på at eventuelle rapporter fra den franske produsenten ville være objektive. Det var opplagt at de også ved den siste feilen ville konkludere med at det var forhold hos meg som ødela motoren.  Mitt anlegg har overspenningsvern i sikringsboksen, og jeg har flere apparater som er langt mer følsomme enn en elektromotor, men det er kun dette lamelltrekket som går i stykker.

Mitt alternativ var da å engasjere en montør til å demontere motoren og så sende den til en uavhengig kontrollinstans. Jeg konkluderte imidlertid med at det ville bli en høy kostnad, og at jeg fremdeles ville være låst til å bruke det samme usikre trekket i fremtiden. Derfor besluttet jeg i stedet å investere i et nytt trekk av bedre kvalitet.

Nå har jeg avskrevet hele lamelltrekket fra Basseng as som en dårlig erfaring og tar med meg lærdommen videre. Neste gang jeg kjøper utstyr til bassenget skal jeg sørge for å sjekke at forhandleren har tekniske kunnskaper om det produktet han selger, og at det er mulig å få utført service hvis noe skulle svikte. Jeg vil også unngå en leverandør som skjeller ut, harselerer over og sender trusselbrev til kunden. Slik er mine erfaringer med kundebehandlingen hos Basseng as.

Per M. Tangerud





2014-10-23

Fortsatt tvungen boplikt i Norge

Det ser dessverre ikke ut som om landbruksminister Listhaug får Stortinget med på å oppheve den tvungne boplikten i Norge. Det er trist; Norsk senter for bygdeforskning leverte en rapport som viste hvordan boplikten fører til fraflytting i kommunene. En annen publisert undersøkelse viser at det er i senterpartistyrte kommuner at fraflyttingen er størst. Dette virker ved første øyekast litt pussig, all den tid Senterpartiet så sterkt markedsfører seg som det distriktsvennlige partiet. Ved nærmere ettertanke er resultatet imidlertid nokså naturlig og svært forutsigbart.


Senterpartiet går inn for at lokalpolitikerne skal kontrollere makspris på eiendommer og tvangssalg til personer som lokalpolitikerne mener er verdifulle for bygda. De støtter dessuten boplikt og konsesjonsreguleringer som igjen vanskeliggjør bosettingen. Alt dette gjør Senterpartiet i den gode hensikt å sikre bosetningen i Utkant-Norge. Resultatet er imidlertid stikk motsatt; og objektivt sett så er det jo ikke noe rart at svært få ønsker å bosette seg i kommuner som styres så diktatorisk, og det er heller ikke noe rart i at folk flytter til andre steder hvor de har større frihet og flere muligheter. Det er trist at Venstre og KrF etter hvert har beveget seg så langt til venstre at de ser på tvang som et naturlig virkemiddel i Norge.

2014-10-22

Til Drammen for å handle – nei takk.

Periodevis gratis parkering i Drammen for å redde sentrumshandelen er det siste forslaget fra politikerne. Nei, det hjelper nok ikke en utrydningstruet handelsstand. Jeg var nylig en tur på biblioteket i Drammen; det blir lenge til neste gang. Kronglete å komme frem, bilkøer og håpløst å finne parkeringsplass. Jeg har fått med meg at politikerne i Drammen ønsker at flere mennesker skal besøke byen og handle der. Hvorfor i all verden vil noen seg selv så vondt? Jeg så at det var to flotte nye bygg rett overfor biblioteket, der hvor det tidligere var en (helt full) parkeringsplass. Allerede nå er det svært vanskelig å finne et sted å sette bilen, det hjelper ikke om parkeringsavgiften i perioder (som man likevel ikke husker) blir fjernet. Søppelen som flyter gjør jo heller ikke byturen noe mer trivelig; tyggegummi, papirsøl, snusposer og sigarettstumper flyter på fortauene. Da jeg kjørte hjem så jeg skilt til en isbar, et par kaffebarer og en glasshytte som det kunne vært morsomt å besøke, men nei takk. Bare hvis jeg er nødt og tvunget reiser jeg til Drammen sentrum i fremtiden.

2014-10-20

Problemer og uoverensstemmelser med Basseng as

Jeg gjorde den tabben å kjøpe trekk til mitt svømmebasseng, fra Basseng as. Det er utrolig hvor mange problemer dette lamelltrekket har skapt, og hvor mye bortforklaringer Basseng as har kommet med for å unngå å reparere trekket. Hele historien til problemtrekket finnes her. Jeg har også publisert korrespondansen som gikk over flere uker før jeg innså at firmaet ikke hadde teknisk kompetanse på det produktet de solgte, så jeg gav opp og kontaktet Forbrukerrådet. De prøvde å megle, men vi ble ikke enige, alle dokumentene er offentlig tilgjengelig gjennom Forbrukerrådet i Agder.

I dette dokumentet har jeg listet opp problemene med å kommunisere med Basseng as. Jeg er tydeligvis ikke den eneste, dette sier en annen kunde: «Dårlig erfaring med dem. De holder ikke løftene sine og klarer ikke å levere varene tidsnok.»; og et hjertesukk fra en fransk kunde om produsenten (VR production): «Det å prøve få service på lamelltrekket er som å snakke til en vegg». Mye av problemene kommer naturligvis av manglende teknisk kompetanse her i Norge. Alle spørsmål må oversettes til fransk, sendes til produsenten, og så må svaret oversettes tilbake til norsk. Ikke engang noe så enkelt som informasjon om hvordan kraftforsyning, bryter og motor er koplet sammen, har de. Alle deler må sendes til Frankrike for reparasjon eller bytte. Alt dette tar veldig lang tid.

Kommunikasjonsproblemene:

Kraftforsyningen slutter å virke
Forhandleren påstår at feilene skylles overspenning. Dette er ikke korrekt, fordi:
  • Det har ikke vært noen problemer med lysnettet; lynnedslag eller tilsvarende elektriske fenomener.
  • Jeg har flere apparater som er langt mer følsomme enn en elektromotor koplet til det samme lysnettet, det er kun dette lamelltrekket som går i stykker.
  • 220 V nettet har overspenningsvern i sikringsboksen.
  • Den siste feilen oppstod forøvrig mens anlegget ble kjørt på batteri, og da blir det veldig dumt av forhandler å skylle på overspenning i nettet. Det er tydelig at forklaringen «overspenning» er et standardsvar som produsenten kommer med, helt automatisk, uansett problem.

Telefonsamtalene

Follesøy fra Basseng as påsto gjentatte ganger at motoren til trekket går på 24 V.
Dette er feil, den er på 12 V. Hvorvidt Follesøys påstand om 24 V spenning kom av teknisk uvitenhet, eller om de nå har en annen type motor, vites ikke.

E-postene

Follesøy skrev at jeg ikke hadde avtalt å kjøre motoren på batteri: «Finner det litt underlig at kunden har «inngått avtale» om å droppe kontrollskapet og kjøre trekket på batteri. Det er faktisk ikke slik hverken Grønt Fokus eller Basseng as opptrer.»
Han hadde tydeligvis glemt at han i en tidligere e-post skrev: «Sett den røde på + på batteriet og den svarte på – på batteriet»
Denne instruksjonen viser forøvrig at til og med produsenten har erfaring for at kraftforsyningen er upålitelig og at trekket må kjøres på batteri.

Jeg skrev til Follesøy at det tok altfor lang tid å få svar og at dette problemet ble nevnt på Internett. Hans reaksjon var: «Det du finner på sosiale medier om at det er vanskelig/umulig for privatpersoner å få kontakt med VR-production er helt korrekt. Vi forhandlere har derimot god anledning til kontakt med produsenten, noe vi benytter oss av de få gangene vi trenger det.»
Da er det er litt pussig at han tidligere hadde sendt meg følgende e-post: «Du er ikke glemt, men jeg får ikke svar fra produsenten. Fortsetter å mase»
Forøvrig forsto ikke Follesøy poenget, som var at folk får ikke service på produktet, uansett hvem som er forhandleren.

Føllesøy skrev: «Det er ikke så lett å hjelpe kunden med å få løs motoren når han i utgangspunktet har bestemt seg for at han ikke vil ha den løs, men vil ha pengene tilbake.»
Dette er feil, jeg brukte over tre uker på å få informasjon fra Basseng as om hvordan dette problemet kunne løses, men da jeg til slutt innså at Follesøy ikke hadde kunnskap om hvordan det kunne gjøres, ga jeg opp og kontaktet Forbrukerrådet.

Føllesøy skrev: «Isteden begynner han å skru på selve motoren, noe han definitivt ikke burde gjort. Finner det underlig at han ønsker å heve kjøpet, men likevel begynner å skru på produktet.»
Dette er også feil. Som man ser av korrespondansen, har jeg fulgt instruksjonene fra Follesøy, dessverre tok det noe tid før jeg forsto at Follesøy bare hentet forslag fra løse luften.

Her er noen eksempler på instruksjoner fra Follesøy, Basseng as:
«Kortslutt så den hvite og svarte og se om mtoren virker»
«Nærmest akslingen er det vel noen stropper som er det første som ruller seg inn. Disse stroppene gjør vel at  kan trekke akslingen ut sidelengs  uten å rulle av lamellene.»
Hvordan i all verden skulle det kunne gjøres? Disse stroppene er innerst i rullen, under alle lamellene. Motoren sitter inne i sylinderen.


Follesøy skrev: «Hvis det stemmer at den siste halve meteren før lamellene er stropper, antar jeg at du kan dreie røret motsatt av opprullingsretning og derved få nok slark nok til å trekke røret ut sideveis. Ville ikke latt det være uprøvd.»
Det er ikke godt å forstå hva han mener. Dette viser at Basseng as ikke har noen som helst rutine for å reparere/skifte motorer som har gått i stykker, men kommer med tilfeldige instruksjoner etter hvert som det faller dem inn. Det er forøvrig mulig at dette rett og slett er en uthalingstaktikk og at de satser på at misfornøyde kunder gir opp og «forsvinner.»

Follesøy skrev: «Vi gjør oppmerksom på at dette er et trekk som kommer i deler til kunden, og som kunden har montert selv. Vi skjønner derfor ikke helt at han nå ikke greier noe som har med demontering å gjøre.»
Siden Follesøy tydeligvis ikke er klar over monteringen og virkemåten til trekket han selger, skal jeg opplyse følgende: Et stort antall lameller blir satt sammen til et trekk på langt over hundre kilo. Når trekket er rullet opp og motoren ikke virker, kan ikke en person uten videre håndtere en slik vekt. Det er en vesentlig forskjell på å sette sammen lameller som veier noen kilo hver, og å håndtere et ferdig trekk på langt over hundre kilo. Det kan sammenlignes med et byggverk; en person kan håndtere de enkelte plankene, men når de er satt sammen til en garasje, så må det spesialredskap til for å løfte den.

Til å begynne med prøvde Follesøy seg med å etterlyse faktura for å bevise at jeg faktisk hadde kjøpt trekket fra dem, og informasjon om hva som tidligere hadde gått galt, fordi Basseng as ikke hadde historikken til trekkene de hadde levert. Dette var åpenbar forhalingstaktikk fordi:
  • Basseng as er skilt ut fra Grønt Fokus (som jeg kjøpte trekket av), og da har de naturligvis alle data.
  • Basseng as klarer, pussig nok, å finne historisk informasjon når de selv har behov for det.
  • Det var Follesøy selv som hadde ansvaret for svømmebasseng på Grønt Fokus. Follesøy skriver: «Som sagt var jeg involvert i alle reklamasjoner på denne produktgruppen».
  • Med dagens datasystemer, så er det ingen bedrifter som har problemer med å få rapporter på kunder, historikk, dato og så videre. Hvis Basseng as virkelig har et så dårlig system, så er det på tide å oppgradere.
Den siste e-posten kom den 17. juni hvor han lovet ytterligere informasjon den 19. juni. Mer informasjonen kom imidlertid aldri, så jeg ga opp å få hjelp til å reparere trekket. Som det går frem av korrespondansen, så har tydeligvis ikke Follesøy klart for seg hva man egentlig bør gjøre for å reparere trekket, men svarer det som faller ham inn i håp om at problemet forsvinner av seg selv. Han presterte å si i en av e-postene at han selv kunne ta ut motoren, jeg inviterte ham naturligvis derfor til å komme og gjøre akkurat det. Dessverre kom han aldri. Lamelltrekket veier langt over hundre kilo, og det å løfte opp trekket med den ene hånden og fjerne motoren med den andre er ikke særlig realistisk.

I løpet av de siste fem sommersesongene har det såkalte sikkerhetstrekket bare fungert som det skulle i to – og hver gang noe feiler, er trekket ubrukelig i lang tid. Før jeg publiserte denne informasjonen tok jeg kontakt med Datatilsynet og advokat. De uttalte at artiklene er godt innenfor ytringsfriheten, og det er greit å publisere navnet til Ragnar Follesøy, fordi han uttaler seg som representant for Basseng as. Likevel sendte Follesøy meg et trusselbrev om at han ville henge meg ut hvis jeg skrev om mine erfaringer. Her er en oppsummering av kundebehandlingen til Basseng as.

Per M. Tangerud

For en gal, gal, gal, gal verden


Det er en sivil sak i Oslo tingrett der størrelsen på erstatningen og oppreisingen skal avgjøres. Mannen ble i oktober 2000 pågrepet og dømt til 12 års fengsel for overlagt drap etter å ha skutt sin mor i hodet med en rifle. I juli 2010 ble konklusjonen at mannen var psykotisk på drapstidspunktet, og at han dermed var strafferettslig utilregnelig. Han er derfor tilkjent en erstatning for økonomisk tap med 179.000 kroner og oppreisning med 500.000 kroner.

Det mener mannen er langt fra nok, og han har derfor brakt saken inn for Oslo tingrett. Ifølge sluttinnlegget fra hans advokat Eric Lindset mener mannen å ha krav på opp til 1 million kroner i økonomisk tap og 9,5 millioner kroner i oppreisning, fordi han ble satt i fengsel for å ha drept sin mor. Oslo tingrett har satt av tre dager til saken. 

Det at en mann er psykotisk påvirker tydeligvis ikke hans evne til å kreve penger.

2014-10-11

Basseng as klarer ikke

Her er korrespondansen som viser Bassengs mislykkede forsøk på å få lamelltrekket til svømmebassenget reparert.

Trekket sluttet plutselig å virke, motoren trakk det halvveis av og så var det (nesten) stopp. Det kunne bevege seg en halv eller en meter av gangen, men dette var naturligvis ikke brukbart. Symptomene kunne tyde på korrosjon på kontaktene, så jeg ringte Basseng as. Det var ikke så lett å finne noen som kunne svare på hva jeg da skulle gjøre, men etter tre-fire telefonsamtaler hvor jeg forklarte problemet (til forskjellige personer, de hadde ingen som spesielt kunne ta seg av service), så skulle de kontakte produsenten for å finne ut hva som kunne gjøres.

#########################################

Før jeg publiserte denne korrespondansen tok jeg kontakt med Datatilsynet og advokat.
De uttalte at disse artiklene er godt innenfor ytringsfriheten, og det er greit å publisere navnet til Ragnar Follesøy, fordi han uttaler seg som representant for Basseng as.

Så her er korrespondansen, som varte flere uker før jeg kom til konklusjonen at representanten for Basseng rett og slett ikke ante hva han snakket om, og jeg kontaktet Forbrukerrådet.

#########################################

Fra Basseng

Hei
Du er ikke glemt, men jeg får ikke svar fra produsenten. Fortsetter å mase

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

#####
Fra meg

Hei, her er bilde fra lamelltrekket som ikke virker.
Som du ser, går det 2 ledninger (svart/rød) 12 V inn og 4 ledninger (rød/svart/hvit/blå) videre til motoren. Dessuten kommer det 2 ledninger (blå/brun) fra motoren og til reset-bryteren.
Jeg har forresten snakket med Forbrukerrådet, og de sier at et slikt produkt som er ment å vare minst 10-15 år klart kommer inn under regelen om 5 års reklamasjonsrett.


Per T_
#####
Fra Basseng

Hei
Vi bestrider ikke at det er 5 års reklamasjon på dette produktet, og vi imøteser faktura for når det er kjøpt. Basseng er et nytt firma og har ikke med seg hele historikken fra Grønt Fokus.

Fikk følgende svar fra produsenten
Mettre le rouge sur le + de la batterie et le noir sur le – de la batterie.
Puis
Mettre en contact le fil bleu-blanc et noir pendant 5 secondes.
Puis mettre en contact le fil bleu et noir voir si le moteur fonctionne
Puis mettre en contact le fil blanc et noir voir si le moteur fonctionne.
Si le moteur ne réagit pas à ce test c’est qu’il est HS.
Cordialement.

Sett den røde på + på batteriet og den svarte på – på batteriet
Og så
Kortslutt blå-hvit og svart i 5 sekunder
Kortslutt så den blå og svarte og se om motoren virker
Kortslutt så den hvite og svarte og se om mtoren virker
Hvis den ikke reagerer på denne testen, er den ødelagt

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy
#####
Fra meg

Hei, vi er kommet litt lengre. Når jeg kortslutter blå/svart så skjer det ingenting, men når jeg kortslutter hvit/svart så rulles trekket på rullen (av bassenget). Faktura til ditt arkiv er vedlagt.

Hilsen Per T_
#####
Fra Basseng

Hei igjen
Anbefaler at du legger med nøkkelbryteren slik at de kan sjekke den også når de først har det nede. Husk å lage deg et koblingsskjema før du demonterer.

Hei igjen
Har sammen med produsenten kommet frem til at det er et printkort i motoren som er defekt. Kan du sende oss motoren, slik at vi kan sende den til Frankrike for service. Motoren er festet inn i røret bare med noen få skruer og kan lett trekkes ut.

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

#####
Fra meg

Nei dessverre, lett å ta ut motoren er det ikke.


Muligens hele trekket må fjernes for å komme til skruene? Men siden motoren ikke virker får jeg ikke fjernet trekket uten å skjære det opp i håndterlige enheter.
Når man tar i betraktning hvor ofte dette trekket har gått i stykker og hvor lang tid det tar før det igjen fungerer, så dekker det overhodet ikke sin funksjon som sikkerhetstrekk. Jeg foreslår derfor at dere henter tilbake trekket og refunderer det beløpet jeg har betalt. Til sammenligning fungerte det forrige motoriserte trekket i mer enn tyve år uten problemer.
Jeg har oppsummert mine erfaringer med lamelltrekket i følgende vedlegg. Hvis du har noen kommentarer før den blir publisert, må jeg ha dem innen 11. juli.

Hilsen Per T_

#####
Fra Basseng

Hei
Vi tar din lite skjulte trussel til etterretning, men kjenner oss ikke igjen hverken når det gjelder produktet eller på vår vilje/evne til å rett opp i problemer som oppstår. Vi har ikke mulighet til å sjekke detaljer om hva Grønt Fokus gjorde med din sak (tid det tok), men hos Basseng AS har den fått en korrekt behandling (slik vi gjøre med alle reklamasjoner). Når det gjelder kvaliteten på produktet er vi også veldig trygge på den, ettersom vi har svært mange solgte produkter og usedvanlig få feil. Har du vurdert om feilen kan skyldes overspenning i ditt anlegg? De to andre feilene som er registrert på dette produktet (gjennom de siste 6 årene), har kommet av overspenning hos kunden. Det gjelder (så vidt jeg husker) også ditt skap sist det var en reklamasjon, men Grønt Fokus valgte å gi deg nytt skap uten å lage noe nummer av det. Ettersom du har gjentagende feil, vil vi denne gangen sjekke produktet.

For å løsne motoren må du komme til skruer på utsiden av akslingen (røret). Nærmest akslingen er det vel noen stropper som er det første som ruller seg inn. Disse stroppene gjør vel at  kan trekke akslingen ut sidelengs  uten å rulle av lamellene. Ellers går det faktisk an å koble lamellene fra hverandre lamellene uten å ødelegge dem.

Når det gjelder reparasjon av disse motorene, er det bare et par firma i Europa som produserer dem og reparerer dem. Dette fordi vanntettinga er særdeles krevende (samme motor som brukes på nedsenket versjon). Ettersom vi snakker flytende fransk, kommuniserer vi enkelt med vår leverandør på dette, noe vi ser på som en styrke, ikke en ulempe slik du velger å se det. Som du sikkert vet, må en uansett utenlands for å kjøpe slike produkter.

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

#####
Fra meg

Hei igjen.

Hvordan du tar min melding er opp til deg. Men siden du påstår at dere ikke har kunnskap om historien (hvilket høres usannsynlig ut, siden dere er skilt ut fra Grønt Fokus), mente jeg det var best å gjøre en oppsummering av det som har skjedd. Det vil også danne et grunnlag for Forbrukerrådet hvis vi ikke kommer til enighet.
At du sier at det har vært forholdsvis få feil, hjelper dessverre ikke i mitt tilfelle. Å påstå at det er overspenning her, er bare tull. Jeg er elektroingeniør og har flere følsomme apparater koplet til nettet (som forøvrig er utstyrt med spenningsvern). Det er kun dette trekket som feiler.

Jeg har ingen problemer med at motoren må repareres i utlandet. Det jeg reagerer på, er den tiden det tar å få svar på de enkleste tekniske spørsmål og hvor mangelfulle svarene er.

La meg sitere deg: «Disse stroppene gjør vel at  kan trekke akslingen ut sidelengs  uten å rulle av lamellene.» Hvordan i all verden har du tenkt å få det til? Disse stroppene er innerst i rullen, under alle lamellene. Dette tyder på at du selv faktisk ikke forstår hvordan trekket fungerer.

Videre sier du: «Ellers går det faktisk an å koble lamellene fra hverandre lamellene uten å ødelegge dem.» Da venter jeg på bruksanvisning for hvordan dette kan gjøres. Imidlertid innebærer dette temmelig mye unødvendig arbeid, det er rett og slett begrensninger på hvor mye jeg kan la dette trekket belaste meg. Tidligere var bassenget til stor glede for familien, nå fører dette lamelltrekket bare til frustrasjoner.

Hilsen Per T_

#####
Fra Basseng
Hei
Hvis det stemmer at den siste halve meteren før lamellene er stropper, antar jeg at du kan dreie røret motsatt av opprullingsretning og derved få nok slark nok til å trekke røret ut sideveis. Ville ikke latt det være uprøvd.
Hvis det, som vi anser som enklest, ikke fungerer, skal jeg gi det oppskrift på å løsne lamellene.

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

#####
Fra meg

Dessverre, det går ikke. Jeg tror ikke du er klar over hvor mye trekket veier, eller hvor tungt det er å rotere;-)

Hilsen Per T_

#####
Fra Basseng

Rotere aksling, ikke trekket

Med vennlig hilsen
Ragnar Follesøy

#####
Fra meg

Du er velkommen hit for å prøve, det er ikke fysisk mulig.

Hilsen Per T_

#####
Fra Basseng

Underlig. Har vært med på det selv. Du får henge bjelken opp på to støtter mens du vikler trekket litt løsere slik at det ikke klemmer på akslingen. Når du da slipper det ned igjen vil du kunne tekke ut bjelken. Er på reise i morgen, så oppskrift på å løsne lameller kan jeg ikke gi før på torsdag. Er ikke anderledes enn at du med et lite skrujern fisker ut begynnelsen på en sammenkobling (ytterst på lamellen) og så drar skujernet bortover for å frigjøre mothaka.
Den første metoden er dog den tryggeste ( aksling ut sideveis)

#########################################

Den siste e-posten kom den 17. juni hvor han lovet ytterligere informasjon den 19. juni, men jeg har ikke hørt noe mer. Lamelltrekket veier langt over hundre kilo, og som pensjonist nøler jeg med å ta på meg en så tung og (ifølge Follesøy) lite trygg metode for å gjøre et nytt forsøk på å få ut motoren. 

Tidligere fremgangsmåte fra Follesøy var: 
«Disse stroppene gjør vel at kan trekke akslingen ut sidelengs uten å rulle av lamellene.» og «Ellers går det faktisk an å koble lamellene fra hverandre lamellene uten å ødelegge dem.» 
Jeg kan ikke se hvordan dette skal kunne gjøres. Bassengs representant, Ragnar Follesøy, påstår at han kan ta ut motoren; jeg har derfor invitert ham til å komme og skifte motoren, men uten svar. Jeg så derfor ingen annen utvei enn å ta kontakt medForbrukerrådet, men de klarte dessverre ikke å megle i denne saken.

Erfaringer med dette lamelltrekket fra Basseng as - dets historie.

Problemer og uoverensstemmelser med Basseng as og kundebehandlingen.

Etter at jeg hadde skrevet om mine erfaringer, fikk jeg trusselbrev fra Follesøy for å stoppe publiseringen. 

Per M. Tangerud

##########################################