Høyere strømregning med varmepumpe

DT refererer en analyse fra Statistisk Sentralbyrå som avslører at strømforbruket ikke reduseres med varmepumpe. Jeg kan bekrefte konklusjonen i undersøkelsen. Etter at jeg fikk installert varmepumpe for noen år siden har strømregningen økt med ca. 3 000 kroner i året. Men samtidig har regningen for parafin blitt redusert med omtrent 10 000 kroner per år. Dette resultatet er forutsigbart og ikke spesielt merkelig. Man kan ikke filosofere om miljøbløff for varmepumper uten å ta med alle typer oppvarming. At varmepumpen også fører til bedre komfort og mulighet for avkjøling om sommeren, må også tas med i betraktingen.

Det var en kar som klagde til varmepumpeleverandøren og ville ha igjen pengene for apparatet. 

Det sto i reklamen at han ville spare penger på oppvarmingen, men det gjorde han ikke. 

Selgeren spurte hvordan han hadde varmet opp tidligere; han brukte vedfyring. 

«Hvor mye betalte du for den?» 

«Ingenting, jeg hogger min egen ved gratis», var svaret. 

Konklusjonen gir seg selv.

Pensjon kan være enkelt

Aftenposten (og regjeringen) er bekymret over utviklingen i pensjonskostnadene. Utgiftene øker mye raskere enn politikerne trodde. Norges pensjonssystem er svært komplisert oppbygd; de fleste som blir spurt forteller at de skjønner ingenting og vet ikke hvor mye de får i pensjon. Det kunne vært mye bedre, og flere eksperter på forsikring har forklart at det i all enkelthet kunne vært slik:

• Når man starter sin arbeidskarriere oppretter man en (eller flere) pensjonskonto i et forsikringsselskap (eller bank eller fondsselskap). På samme måten som man nå oppretter bankkonti eller aksjesparingskonti.
• Gjennom hele arbeidslivet kan bedriften og arbeidstakeren sette inn penger på denne kontoen.
• Hvor mye bedriften setter inn er avhengig av den enkeltes arbeidsavtale. Hvor mye arbeidstakeren setter inn vil være avhengig av livssituasjon; nygift, veletablert, ny bolig osv.
• Når man så pensjonerer seg (uavhengig av alder) vil man ha opparbeidet en garantert pensjon som utbetales hver måned resten av livet. Legg merke til at dette er en garanti fra en bank eller forsikringsselskap, disse må stå ved sine kontrakter, i motsetning til politikergarantier som ikke er verd noe.

 Dessverre så har vi ikke et slikt enkelt og oversiktlig system her i Norge. Det kommer av at de bestemmende myndigheter liker å lage byråkratiske, kompliserte og uoversiktlige systemer. De eksisterende pensjonssystemene er så dyre i drift at ytelsene må reduseres. Man kan sammenligne dem med bomstasjonene som politikerne oppretter, der går en stor del av innskuddet med til driften, og enkelte stasjoner er så ulønnsomme at det ikke blir noe overskudd i det hele tatt. Våre politikere har imidlertid vært fremsynte nok til å forstå at de selv må ha et bedre system, derfor har de egne regler slik at stortingspolitikere raskt kan opparbeide seg en full, inflasjonsregulert pensjon (3 perioder – 12 år). Det er ganske avslørende at politikerne også har sine egne regler hvis de skulle bli arbeidsløse; de behøver ikke å gå på NAV og heve dagpenger slik som den gemene hop må, de kan gå år etter år etter år på ventelønn og etterlønn.

Dette ineffektive og dyre pensjonssystemet, samt politikernes gavepensjoner må naturligvis finansieres; derfor blir vanlige menneskers pensjon redusert med betydelige beløp hvert år. Den ordinære pensjonen blir underregulert i forhold til prisstigningen, pensjonister som bor sammen får redusert pensjonen sin og beløpet blir redusert med levealdersjustering.

Drillo får sparken

Egil Drillo Olsen har alltid har vist en fantastisk økonomisk sans.

Han er for eksempel den eneste troende kommunisten som er blitt mangemillionær ved å selge seg selv og familien til reklamebransjen.

Det er klart at det er bittert når han nå ikke lenger kan tjene penger på å falby de rareste produkter til godtroende mennesker.

Syklister til besvær

Andreas Ramstad ber om at vi bilister ikke skader syklistene, der de farer i sine kondomdresser i sikksakk mellom biler og fotgjengere. Sykling i trafikken ville faktisk ikke vært så farlig hvis syklistene: Sluttet å kjøre på rødt lys, viste tegn når de svingte, ikke kjørte mot enveiskjøringer, ikke for mellom to bilrader som sto i kø, ikke vinglet fra den ene kjørebanen til den andre så til fortauet og deretter ut i veien igjen alt etter hva som falt dem inn, respekterte vikeplikt- og stoppskilt, ikke skar ut foran en bil når de ønsket å svinge til venstre, ikke kjørte for full fart i sikksakk mellom fotgjengere på fortau eller fotgjengeroverganger. Nei Ramstad, syklistene trenger ikke medlidenhet fra bilistene; tvert imot, de trenger å lære seg elementær respekt for grunnleggende trafikkregler. Det er naturligvis synd at enkelte bilister viser syklistene fingeren, men jeg må medgi at en slik handling kom meg i hu da to syklister kjørte ved siden av hverandre i veien foran bilen min, mens det var en utmerket, ubrukt sykkelsti ute til høyre. At det etter hvert ble en kø på tyve-tredve biler bak dem affiserte ikke syklistene i det hele tatt.

Verden ville være et bedre sted hvis Kardemommeloven ble fulgt.

Man skal ikke plage andre. 

Man skal være grei og snill. 

Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.