2009-07-30

Vi har det godt her i Norge

Jens Stoltenberg forteller at nordmenn er privilegerte og at vi har det bra her i Norge. Jeg husker også at vår forrige statsminister, Bondevik, sa noe tilsvarende: ”Vi skulle skamme oss over å klage over forholdene her i Norge når vi har det så fint i forhold til andre land”. Han har jo for så vidt rett i dette.
  • Vi har bedre veier enn i Botswana. Vi pleide å kunne si at vi har bedre veier enn Albania, men etter de rødgrønne årene må vi utenfor Europa for å kunne si at vi er bedre.
  • Vi har større frihet enn i Pakistan, der blir man nå sperret inne hvis man vitser om presidenten.
  • Vi har bedre levekår enn folk i Nord-Korea eller Burma.
  • Innbyggerne i Norge har bedre økonomi enn folk i Zimbabwe.
  • Skolene i Norge er bedre enn det de har i Kongo.
  • Man behøver ikke søke myndighetene om tillatelse for å kjøpe pc eller mobiltelefon slik som på Cuba.
  • Vi har fargefjernsyn; fremdeles riktignok bare som prøveordning, men det er håp om at det etter hvert kan bli permanent.
  • Vi har bedre jernbanenett enn Nigeria.
  • Folk i Norge har det tryggere enn i Somalia.
  • Det er mer talefrihet i Norge enn i Saudi-Arabia.
  • Vi har mer trykkefrihet i Norge enn i Afghanistan. Der blir man fengslet for å avbilde Muhammed, her har vi en utenriksminister som ber om unnskyldning hvis noen skulle gjøre det.
  • Her er det bedre rettssikkerhet enn i Iran, der ble demonstrerende studenter nettopp henrettet. Opprørerne fra Blitz-miljøet blir aldri sittende inne mange timer av gangen.
  • Den norske stats finanser er bedre enn i Irak, der har de tross store oljereserver foreløpig ikke klart å drive lønnsomt.
  • Drikkevannet i Norge er bedre enn i India, der må man kjøpe flaskevann også når det ikke er på moten.
  • Sykehusene her er vesentlig bedre enn i Rwanda.
  • Luftforurensningen i Oslo er mindre enn i Mexico city og Beijing.
  • Det er friere valg i Norge enn i Honduras.
Vi har riktignok ikke politikere med de store ambisjonene på norske vegne, men til gjengjeld har de store ambisjoner på vegne av resten av kloden; helt siden Gro Harlem Brundtland fløy rundt og skulle frelse hele verden, til Erik Solheims eskapader i Sri Lanka og Gahr Støre som megler i Midtøsten.

2009-07-20

Konkurranse

Ifølge EØS reglene som en tidligere regjering i sin uendelige visdom vedtok, så skal posten i Norge konkurranseutsettes. I utgangspunktet trodde jeg at det skulle bli vanskelig å ha flere aktører til å levere brev og pakker i vårt grisgrendte land. Etter hvert har jeg forstått at vi i fremtiden kanskje må nøye oss med postombæring to-tre ganger i uka i stedet for hver eneste dag som vi hittil har hatt. Ved nærmere ettertanke så ser jeg at det egentlig er helt greit; all korrespondanse som er viktig eller haster, går likevel via e-post eller telefon. Når jeg tenker meg om, så er det mange år siden jeg fikk eller sendte et brev som virkelig måtte være fremme fra en dag til neste. Mye viktigere er det at postleveringen virkelig fungerer, det vil si at posten blir levert i riktig postkasse, og at den ikke rett og slett forsvinner. Disse problemene har skapt mange frustrasjoner og utgifter i tidenes løp. Så kanskje konkurranse kan føre til at postbudene skjerper seg og leveringen blir bedre; det har i hvert fall skjedd i alle andre bransjer.

I samfunnet er det i grunnen ikke noe annet virkemiddel som fører til bedre service, lavere priser og høyere kvalitet enn nettopp konkurranse. På pakkefronten har det ført til at jeg nå kan hente mine pakker hele døgnet på nærmeste bensinstasjon eller nærbutikk, i stedet for slik det var tidligere da posten hadde monopol – da måtte man møte opp på et postkontor i offentlig arbeidstid og stille seg i en nærmest endeløs kø for allernådigst å få utlevert sin pakke. Hvis konkurranseutsetting av brevpost kan føre til tilsvarende kvalitetsforbedring, så ønsker jeg den velkommen.

Vi må også ta i betraktning de ansattes ve og vel, folk er ikke lykkelige i monopolinstitusjoner (det er det bare eieren som er); jevnfør undersøkelser som viser at ansatte i offentlig virksomhet er vesentlig mer frustrerte enn ansatte i private bedrifter. I likhet med Rema 1000, Lefdal, CC, Liertoppen og den lokale tannlege, så vil nok både kunder og ansatte være tjent med at også posten blir både konkurranseutsatt og privatisert.