Urbefolkning og samer

Aftenposten skriver om urfolk som møtes til festival. Man bør imidlertid gjøre oppmerksom på at det er en utbredt misforståelse at det er samene som er Norges urbefolkning. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginalene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidligste innvandringsgrupper. Hvis alle som kler seg i kostymer og bor i telt skal kalles urbefolkning, så må den betegnelsen også gjelde for enhver speidertropp her i landet.

Anonyme meninger

Det er ofte debatt om anonyme meninger på nettet. Etter bitre erfaringer har jeg erfart at man av og til bør være svært forsiktig med å komme med informasjon som kan identifisere forfatteren. For noen år siden hadde jeg for eksempel et par innlegg om parkeringsvaktene i byen. En tid senere fikk jeg rede på at nummer og beskrivelse av min bil sirkulerte blant trafikkbetjentene med beskjeden: "Hold utkikk etter denne." En annen gang hadde jeg et innlegg om hvorvidt årsakene til vår fremmedfrykt kan ha sin rot i at halvparten av de innsatte i norske fengsler har en annen etnisk bakgrunn, selv om de bare er litt over en tiendedel av befolkningen. Etter at det innlegget kom på trykk, sto det i tre dager en bil med to svartsmuskede ungdommer som holdt øye med huset vårt. Den perioden var lite trivelig for min familie og meg (politiet kunne ikke gjøre noe så lenge de sto på en offentlig vei og ikke gikk til håndgripeligheter). Man bør være meget forsiktig med å undertegne med navn hvis man skriver om våre nye landsmenn.

Med jevne mellomrom dukker det opp innlegg hvor det klages over at folk bruker signatur i spaltene. Man kan fundere på motivene bak disse innleggene. Er det ren nysgjerrighet, eller vil man ha muligheten for å ringe opp forfatteren om natten og skjelle ham ut fordi han har andre meninger? Hvis man skriver et kontroversielt debattinnlegg, så er det dessverre slik at man må være anonym for å sikre seg mot fundamentalister.

Energiproduksjon

Bedre utnyttelse av vannkraftverk straffes med en skatt på 58 %. Samtidig ønsker politikerne å subsidiere vindkraftverk med store beløp. Man kan beskylde politikere for mye rart, men konsekvent resultatorientert handling er ikke en av dem.

Filmkritikere

Alle vil være en kritiker sies det. Men av og til funderer jeg på bakgrunn, motivasjon og innstilling til de som skriver filmkritikker i avisene. Derfor ble jeg nysgjerrig her forleden da jeg så en undersøkelse om hvem kritikerne skriver for, og hvorfor.

Det viste seg at noen hadde egentlig ønsket å være regissører, men hadde ikke fått det til (typisk Pål Bang Hansen); andre skrev for å gi tilbakemelding til filmprodusenten om hvordan han hadde lykkes med filmen, og den tredje gruppen skrev for å imponere med sine filmkunnskaper og forfatterferdigheter. Nesten ingen av kritikerne fortalte at de skrev slik at publikum kunne finne ut om dette var en film som de kunne tenke seg å se og bli underholdt av.

Et godt eksempel er Aftenposten hvor Espen A. Eik slakter Angelina Jolie filmen, Wanted. Han gir den terningkast to og synes den er like dårlig som Face off fra John Woo. Det gjennomsyrer hele artikkelen at Eik egentlig ikke liker rendyrkede actionfilmer som ikke har noe annet mål enn å underholde, han mener at dyktige skuespillere bør vie seg til viktige og høyverdige filmer – med andre ord – slike filmer Eik selv liker. Hadde det ikke vært en ide av Aftenposten å bruke rette fagperson? Ville de sende en entusiastisk tilhenger av Rolling Stones til å skrive kritikk av en Mozart-konsert og så ikke forvente å få en parodi av en kritikk tilbake?

Når jeg lesere mellom linjene til Espen A. Eiks filmkritikk, ser det ut til å være en underholdene film med god action, dessuten mener jeg at Face off var en av de beste filmene til en dyktig action-regissør. Jeg har derfor bestemt meg for å se filmen når den kommer på DVD, og jeg kan spole forbi de ”tåpelige” partiene. Denne avgjørelsen var det sannelig ikke lett å komme til ut fra kritikken til Eik.

Mens vi er inne på filmkritikere, vil jeg gjøre et unntak for Per Haddal, han beskriver stort sett filmene på en objektiv måte, slik at jeg kan finne ut om det er en film som passer for meg eller ikke.

Aldri mer MSC cruises fra Escape travel

Italiensk kjøkken er ingen garanti for god mat, begynner Escape å miste grepet?

Escape, som har markedsført seg sterkt som cruise-byrå, arrangerte i samarbeid med ”Glad i Mat”, et gastronomicruise i Middelhavet hvor mat og vin skulle stå i fokus. Det store italienske rederiet MSC sto for arrangementet. Dessverre blir det ikke gourmetmat av å dele en treretters kafeteriamiddag i seks retter og fordoble prisen – jeg vil faktisk påstå at jeg har spist bedre middager på norske veikroer enn det dette italienske kjøkkenet klarte å prestere. Seigt kjøtt, dårlig fisk og mangelfulle mellomretter var opplevelsen. Ble vi lurt av rederiet, eller var det rett og slett Escape som ikke ante hva slags produkt de solgte? Det er tydelig at rederiet hadde satt sine ”bønnetellere” i gang med det moderne økonomiske prinsippet som heter ”å maksimere profitten”. Det vil si at man bruker så billige råvarer som overhodet mulig – og tar så høy pris man kan. Det skal sies at desserten var god, italiensk is skal det godt gjøres å ødelegge, men det er jo liksom ikke nok til middag gjennom en hel uke.

Frokost og lunsj var gode, men pussig nok, nøyaktig det samme oppsettet dag etter dag. Fordelen er naturligvis at det er forutsigbart, du vet hva du får – og rettene står på nøyaktig samme sted. Ulempen er at det blir temmelig kjedelig etter hvert. Heldigvis varte cruiset bare en uke. Hvis MSC Cruises hadde sent oss på en toukers tur med så middelmådig mat, hadde jeg mønstret av i første passende havn.

Alt godt å si om betjeningen på skipet, smilende, hjelpsomme og alltid serviceminded. Men det gikk naturligvis på nervene når dagene gikk og gjestene forsto at maten rett og slett ikke ble bedre. Man kan naturligvis ikke forvente kvalitet som på et fransk kjøkken om bord på en italiensk båt, men likevel, dette var dårlige greier. Hvis du kan tenke deg en fin båttur i Middelhavet, så for all del, men hvis du ønsker god mat under cruiset – glem det.

U-hjelp til Zimbabwe

Eva Bratholm fra Norad forteller at u-hjelpen til Zimbabwe går gjennom internasjonale organisasjoner, og at man derfor har detaljerte oversikter over hvordan pengene blir brukt. Når man ser hvilke avsløringer som er i den senere tid er publisert i media om mangelfulle regnskap, fantasifulle konsulenthonorarer og ”forsvunne” penger, så virker denne uttalelsen svært godtroende. Jeg forstår naturligvis at Eva Bratholm i sin stilling må ha den offisielle innstillingen av pengene hun forvalter går til trengende personer. Hvis hun imidlertid virkelig tror at man kan sende sytti millioner kroner til et land som er i en slik forfatning som Zimbabwe uten at en betydelig del forsvinner i korrupsjon, så har hun en skremmende naiv holdning til hvordan skattebetalernes penger blir brukt.

Jonas Gahr Støre og ytringsfriheten

Jonas Gahr Støre har en kronikk med en lang og omstendelig forklaring på hvorfor ytringsfrihet ikke nødvendigvis betyr at vi kan uttrykke våre meninger slik vi ønsker. Imidlertid har han ett meget viktig poeng: ”Hvis vi selv ønsker respekt, må vi også ta ansvar og respektere andre”. Problemet, og mye av årsaken til at vi har denne debatten om rasisme og ytringsfrihet er jo at muslimer forlanger respekt for sin religion, men uten selv å respektere andres meninger; vandalisme i Betlehemskirken og daglige karikaturer av jøder i arabiske aviser forteller sitt. Gahr Støres innlegg munner ut i et spørsmål om hvorfor det kreves at alle muslimer tar aktiv avstand fra kriminelle handlinger – fra terrorangrep til kjønnslemlestelse – begått av en erklært muslim.

Det kreves faktisk ikke at alle muslimer hele tiden skal fordømme disse handlingene, men jeg hadde vært veldig glad hvis en av muslimenes skrive- og taleføre frontpersoner én eneste gang tok avstand fra slik skadeverk. Men det gjør de ikke, de bruker derimot veldig mye tid og energi på å forklare hvorfor de ikke hele tiden skal ta avstand fra slike handlinger. Jonas Gahr Støre sier at han ville mislikt å bli avkrevd tilsvarende ønske om å ta avstand fra horrible gjerninger begått av kristne – det forbauser meg. Personlig har jeg intet problem med å ta avstand fra slike handlinger som begås av folk som har samme politiske eller religiøse innstilling som jeg selv – tvert imot, jeg vil ønske enhver anledning velkommen til å fordømme mord, familievold, incest, narkotikahandel, trafficking og så videre, uansett hvem som gjør det. Derimot legger jeg merke til at muslimer i stedet ”viser forståelse for” og har utrolig mange forklaringer på hvorfor de ikke kan fordømme selvmordsbombere eller rakettangrep mot sivile. Det er trist at vår utenriksminister lar terroristene vinne ved at han stiller seg kritisk til ytringsfriheten og i stedet bruker denne saken som en unnskyldning til å rette sleivspark mot Siv Jensen. Hun er tross alt den eneste ledende politiker som faktisk forsvarer vår rett til å si og skrive det vi tror og mener. Naturligvis er det sikrere og enklere å tie stille, men da har faktisk ytringsfriheten tapt.

Ti prosent rente i banken.

Bankene sier at låntakere må forberede seg på 10 % rente. Betyr det at de regner med at Arbeiderpartiet skal fortsette i regjering?

Blinklys og renslighet

Folk klager mye på manglende bruk av blinklys. En undersøkelse viser at det er de samme personene som ikke vasker seg på hendene etter å ha vært på toalettet, som ikke bruker blinklys for å vise at de skal svinge.

Sparedusjer

Sparedusjer blir av og til nevnt som et middel til å redde verden. Vi har prøvd to forskjellige typer, en til kr 69,- og en til kr 139,- og erfaringen i vår familie er entydig: Riktignok bruker dusjene 30 % mindre vann, men du blir stående 50 % lenger under dusjen for å få vasket deg ren. Jeg har sett at andre har samme erfaring, så før man investerer i sparedusjer, så prøv en først, jeg har ikke funnet noen objektive tester av sparedusjer. Tanken på å spare vann er besnærende, men de fungerer ikke særlig godt i praksis.

Jeg besøkte nettopp et hotell hvor armaturen hadde en sparefunksjon; til vanlig kom det en tynn vannstråle for å vaske hendene. For å få ordentlig vannstråle måtte du holde krana oppe med den ene hånden mens du vasket den andre. Samme erfaring, dette høres sikkert fint ut teoretisk, men i praksis brukte jeg mer vann foruten at det tok lengre tid og førte til en viss irritasjon. Skal man ha miljøverntiltak, så må det være produkter som fungerer.

Alkoholreklame

Mange takk Aass, for den nye Gourmet Pale Ale. Dette var virkelig en behagelig overraskelse. En kraftig og fyldig øltype som er like godt egnet både til biffen som til en hivert foran peisbålet. Men en tanke slår meg, denne er da meget lik Lauritz som Aass laget i flere år, for deretter, til min store sorg, å la den dø i stillhet.

Det tok lang tid før jeg tilga Aass at de sluttet med Lauritz; endelig hadde de lykkes med å lage en øltype som var like god som Mack - og så sluttet de med det. Hvert år kommer det en rad nye pilsner-typer fra Aass; og alle er de like tynne og lyse, og det er nesten umulig å kjenne forskjell på dem, men den ene som skilte seg ut forsvant. Personlig skal jeg gjøre mitt beste for å holde salget av den nye Pale Ale på et nivå som gjør at Aass beholder typen i sitt assortiment så lenge som mulig.