Riks-TV, BBC og NRK

Rikst-TV har funnet plass til en uavhengig kanal, og godt er det. Da har den gruppen av nordmenn som kan følge med på en engelsk nyhetssending mulighet for grundig og objektiv informasjon. Gjennom flere år har jeg fulgt med på CNN, Sky News og BBC i tillegg til våre lokale stasjoner NRK og TV-2; denne sammenligningen faller dessverre ikke ut til fordel for våre norske informasjonskanaler. NRK har lang tradisjon i å bearbeide nyhetene slik at de viser det bilde som journalistene mener er korrekt ut fra sin egen politiske overbevisning. Man kan for eksempel se på BBC og CNN på dagtid og få presentert en reportasje fra Midtøsten. De forteller at i dag har palestinerne gjort et skadeverk, og israelerne har gjort et annet skadeverk. I Dagsrevyen om kvelden forteller så NRK om hvilke skadeverk israelerne har gjort. Hva palestinerne har gjort blir enten helt utelatt, eller nevnt i en bisetning. Derved kan NRK lett gi et helt feil inntrykk, uten å si et usant ord. NRK har en rekke slike triks for å fremstille fakta på sin egen måte. NRK radio praktiserer å presentere nyheter de ikke liker kl 05:00 og 06:00, mens disse nyhetene er utelatt i sendingene 06:30 og 07:00 som mange flere mennesker hører på. Dermed kan de påstå at de har referert alle nyhetene, mens de i virkeligheten har prøvd å unngå at folk flest skal få rede på dem. Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant fordi om man ikke lyver.

Rundtur i Australia med Tema fra Star Tour

Er en rundtur i Australia slik Tema beskriver den?
Det er ikke alltid at brosjyre og virkelighet stemmer overens

Norges største (muligens også beste) feriekataloger utgis av Star Tour.
Mitt hjertesukk er: "Hadde de enda vært like flinke til å arrangere feriereiser, som de er til å lage kataloger."

Etter en rundtur i Australia med Tema (en underavdeling av Star Tour), satt vi igjen med både positive og negative erfaringer. Jeg skrev derfor et brev til arrangørene hvor jeg påpekte hva som burde forbedres slik at rundturen kunne bli en bedre opplevelse for gjestene. Et slikt brev hvor man også påpekte negative ting, ville imidlertid ikke Tema ha noe av. Etter å ha ventet i flere måneder og purret på svar, fikk jeg endelig en e-post fra salgsjef på Star Tour TEMA. Stor var min forbauselse over svaret; jeg hadde trodd at Star ville være takknemlig for at gjestene tok seg arbeidet med å gi tilbakemelding, men nei, her tåles ikke konstruktiv kritikk. Salgssjefen fortalte at han hadde tyve års erfaring i reiselivsbransjen så jeg måtte ikke komme her, hvis jeg ikke var fornøyd så kunne jeg arrangere mine egne reiser. Reiselederen hadde dessuten observert at jeg hadde sittet og lest pocketbøker, samt prøvd å finne gode restauranter i byene vi besøkte, hva dette hadde med saken å gjøre sa han ikke. Forøvrig mente han at både min kone og jeg var alt for selvstendige for disse pakkereisene som TEMA tilbød. Denne siste uttalelsen er jo ganske interessant, den forteller jo tydelig hva TEMA mener om gjestene sine og hva slags mennesker de lager reiser for.

Jeg har sjelden sett en mer engasjerende og interessant reise-katalog enn TEMA. På hver eneste side beskrives det nye og spennende turer og reisemål. Dette er meget profesjonelt utført, utformingen må sies å være perfekt for å lokke interesserte med på Tema-turene. Dessverre har ikke Star Tour's ledelse engasjert tilsvarende profesjonelle mennesker til å arrangere og gjennomføre Tema- turene.

Star Tour har bygget seg opp ved å arrangere badeferier i Syden. Med en førsteklasses markedsføring tar nå Star Tour med sine Tema-reiser over det markedet som tidligere ble dominert av mindre selskaper.

Tema har en rundtur i Australia som starter med et par dager i Bangkok, deretter to ukers rundtur i Australia, og til slutt et par dager i Singapore. Med en slik reise til nesten førti tusen kroner per person, vil man i utgangspunktet forvente gode hoteller hele veien, en rekke aktiviteter inkludert i turen, og guider/reiseledere som har et grundig kjennskap til reisemålene. Slik er det imidlertid ikke, hva Star Tour presenterer som Tema er rett og slett for dårlig i forhold til den prisen de forlanger.

• Hotellene hadde jevnt over en standard dårligere enn forventet. Det eneste stedet vi fikk et bra hotell, så var det på grunn av en feilbooking.

• Reiselederen var meget dyktig til å referere informasjon fra guidebøker, men hadde minimal kunnskap om tider, steder og hendelser på denne spesielle turen vi var på.

• I det hele tatt var forbausende få aktiviteter inkludert i turen. Det er ganske meningsløst at gjestene når de ankommer selv må finne ut hvilke tilbud som finnes på de enkelte stedene. Den slags burde Tema ha funnet ut i god tid på forhånd.

• Det er godt gjort å arrangere båttur på floden i Bangkok og så klare å unngå å vise gjestene en slik severdighet som de flytende markeder. Ganske mange fikk hakeslipp da vi oppdaget dette for sent til å gjøre våre egne arrangementer.

• Et besøk for å se pingvinene sør for Melbourne ble sterkt anbefalt av reiselederen (andre turoperatører har den utflukten med i programmet, vi måtte betale ekstra). Dette viste seg å bli en meget dyr fiasko. Guiden visste ikke når "forestillingen" begynte, så vi ankom alt for tidlig. Etter timers venting, så viste det seg at det ikke var noe å se på likevel fordi sesongen var over. (Dette var alminnelig kjent i området, men vår reiseleder visste ingenting). Etter noen flere slike episoder sluttet vi å stole på hva hun sa og gjorde våre egne undersøkelser foran hvert eneste arrangement.

• Den lokale guiden i Singapore hadde ikke kunnskap om så elementære ting som at Chinatown var stengt under den kinesiske nyttårsfeiringen. Selv om hun fortalte at hun hadde bodd i byen i mange år, visste hun ikke engang hvor mange dager feiringen varte. (Men hun var meget blid og hyggelig og sikkert ideell til å arrangere cocktailselskaper.)

Den virkelig positive opplevelsen ved turen, var at den ikke gikk til et sted hvor Star Tour har charterfly, derfor måtte de bruke rutefly. Hvis du noensinne tar en Tema-tur til for eksempel Spania, blir du presset ned i et flysete hvor til og med en liten person på 157 cm høyde og 58 kg sitter trangt. Tenk da hvordan situasjonen er for en mann på 190. Ved avgang er det 17 - sytten - centimeter fra ryggen på passasjersetet foran og til ditt sete, hvordan det blir når passasjeren foran lener ryggen tilbake er nok til å gi mangt et menneske mareritt. Vi priste oss lykkelig for at vi slapp dette denne gangen.

Den store overraskelsen kom imidlertid på slutten av reisen da vi skulle fylle ut vurderingsskjemaer for turen. Til gjestenes store bestyrtelse viste seg at det var reiseleder selv som skulle samle inn skjemaene. "Dette er virkelig amatørmessig, nå er det jo ikke mulig å få gitt beskjed om negative ting tilbake til Star." I ettertid har vi imidlertid forstått at dette er bevisst politikk fra Star Tour. Ved å filtrere svarskjemaene gjennom reiseleder, vil Star Tour kun få positive tilbakemeldinger. Ved på denne måten å slippe negativ kritikk, har man også forklaringen på at kun katalogen og ikke turene er blitt bedre i løpet av de årene Tema har vært i virksomhet.

Løslatt etter avhør

Drammens Tidende forteller at en aggressiv bråkmaker ble tauet inn av politiet etter en slåsskamp. Han ble avhørt og sluppet ut. Han hadde så mange andre kriminelle forhold bak seg at politiet ikke så noen grunn til å bøtelegge vedkommende. Dette betyr at han blir sluppet rett ut igjen og kan lage mer bråk i morgen kveld. Media har tidligere rapportert at forbrytere må ha femti til hundre ”forhold” bak seg før rettssystemet i det hele tatt tenker på å straffeforfølge gjerningsmennene. Det vil si at hele straffen de får er ”å bli avhørt av politiet”. Blir det ingen forandring før vi får en justisminister fra Fremskrittspartiet?

Nordmenn i Spania

Arbeiderpartiet beklager seg over at Fremskrittspartiet stiller krav til innvandrerne og ønsker at de skal tilpasse seg Norge i stedet for at vi må tilpasse oss dem. Sist ute er stortingsrepresentant Svein Hansen fra Ap som sammenligner innvandrere i Norge med nordmenn som bor i Spania.

Det Arbeiderpartiet omhyggelig overser er imidlertid at nordmenn i Spania:

- ikke begår massevoldtekter og gjengkriminalitet
- ikke forlanger å få penger fra sosialbudsjettet
- ikke forlanger gratis omskjæring på offentlige sykehus
- ikke forventer advokathjelp betalt av det offentlige
- ikke forlanger språkkurs finansiert av skattebetalernes penger
- ikke forventer returbillett og gaver for å reise hjem igjen
- ikke driver med narkotikasmugling
- ikke tar det som en selvfølge at de fortsatt skal kunne bo i landet etter å ha begått forbrytelser
- ikke driver med æresdrap eller omskjæring av kvinner

Frustrerte menn

I ”reaksjoner” til A-magasinet er Camilla Marie Kveseth svært kategorisk i å hevde at verken voldtekt eller pedofili har noe med sex å gjøre. Dessuten avfeier hun bastant det fenomen at menn liker å se på nakne damer som objektifisering av kvinnen og totalt uakseptabelt i 2007. Dette blir veldig snevert; alle disse menneskelige forhold har mange forskjellige årsaker og praktiseres ulikt over hele verden. En hvilken som helst psykologibok vil kunne fortelle at voldtekt har mange årsaker og både sexlyst, dominans og frustrasjoner er viktige grunner. Hva som er pedofili varierer over tid og mellom forskjellige samfunn. Mange kulturer regner både gutter og jenter som sexmodne når de kommer i puberteten, selv om det i Norge kommer inn under straffeloven. I tidligere tider (og i enkelte land i dag) ble ekteskap og samliv med barn praktisert uten at noen av de berørte så på dette som noe perverst. Disse seksuelle forhold kan derfor ikke avfeies med et par setninger slik Kveseth gjør.

Når det gjelder nakne damer kan jeg referere til en treffende reklame for Mack: ”Menn liker øl og nakne damer”. Naturligvis ser vi på kvinner som sexobjekter, på samme måten som kvinner ser på menn som sexobjekter - det ligger i våre gener. Men det betyr ikke at vi bare ser på kvinner som et objekt; nesten alle menn vil i tillegg til å ønske seg en vakker, naken dame også ønske seg en kamerat, ledsager og partner på de fleste av livets områder. Før du så lettvint avfeier menns beundring av nakenhet, så spør deg selv Camilla Marie Kveseth: Vil du virkelig ha en mann som ikke liker å se på nakne kvinner? Har du tenkt nøye over hva slags mann du da vil få?

Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse

For et par måneder siden høstet Fremskrittspartiet mye pepper fordi de hadde utgitt en brosjyre som viste bakgrunnen for det kriminalitetsproblemet vi har fått de siste 10 årene. Nå avslører avisene at nettopp voldskriminalitet fra utenlandske gjerningsmenn er politiets store hodepine. Hvor er nå disse godfjottene som roper rasist i hytt og pinevær? 19 voldsverstinger med over 300 saker bak seg - alle er av utenlandsk opprinnelse. Er det bare FrP som tenker på offeret?

Snøkaos i Oslo

Aftenposten skriver at snøkaoset i Oslo bare fortsetter og fortsetter. Nå kan imidlertid både innbyggere og politikere puste lettet ut. Det kommer en garanti fra Vegvesenet som sier: ”All snø i Oslo og Akershus skal fjernes innen juli”. Dette gjelder uansett snømengde, tid på døgnet eller hvor i fylkene snøen faller ned.” Vi hilser med glede denne garantien, bare hold ut noen få måneder til så er både snø og is fjernet.

Russland var en positiv overraskelse

FIN OPPLEVELSE MED SELECT TOURS

Etter alt media forteller om de farlige forholdene i Russland, var vi naturlig nok noe engstelige på forhånd. Vi hadde hørt mye om vold og lovløshet både i Moskva og St. Petersburg. Denne bekymringen ble gjort totalt til skamme. Vi følte oss tryggere i på disse stedene enn når vi spaserer i Oslo sentrum. En ekstra ros til reiseleder som utenfor programmet tok oss med metroen slik at vi kunne få se Moskva "by night". Det ble en fascinerende opplevelse. Ingen tvil om at befolkningen har et alvorlig alkoholproblem, men vi gikk fullstendig trygt gjennom Moskvas gater ved midnatt, uten noe av den usikkerheten vi har når vi går i Oslo etter mørkets frembrudd. I motsetning til Oslo fantes det heller ikke innpåslitne tiggere og bråkmakere, folk var fattige, men høflige og med en positiv innstilling til fremtiden. En annen interessant iaktagelse var hvor rent og pent det var over alt i storbyene. Man er jo vant med at i fattige land så flyter det med søppel over alt, men der brukte faktisk folk søplekassene. Vi kunne lære mye av dem her i Drammen. I Moskva så jeg at folk krysset gata for å finne en søplekasse, og hvis de bommet på kassa, så plukket de faktisk papiret opp og puttet det ordentlig nedi. 

Vi hadde trodd at russerne generelt var fylt av depresjon og håpløshet. Men nei, de var i aktivitet, malte husene, besøkte forretninger og var generelt ved godt mot. Turen var ellers en fin opplevelse av elvene og kanalene som går mellom Moskva og St. Petersburg, all ros til Select som arrangerte turen. Noe negativt? Tja, det var bare to typer øl å velge mellom ombord på båten, og det er for dårlig når man så hvor mange gode og rimelige ølsorter som kunne kjøpes i Russland. Men det gikk jo an å kjøpe med seg en bærepose og ta med ombord. Ellers var prisene på båten i stiveste laget (vestlige priser), men det ble det fortalt om i brosjyremateriellet, så forventningene stemte overens med resultatet. Ikke slik som hos enkelte andre turoperatører som overselger reisene sine noe voldsomt. Prisen på hele cruiset, inkludert et par dager i storbyene var absolutt overkommelig. 

Jeg ser frem til neste cruise-tur med Select, antagelig blir det Donau gjennom Mellomeuropa. 

Dårlig mat på restaurant.

Hva gjør du hvis du ikke er fornøyd med maten på restauranten? Sender du den tilbake til kjøkkenet med beskjed om at den var for kald, for varm, brent, dårlige ingredienser eller hva som nå engang var feil med middagen? I så fall gjør du noe dumt. Hvis du er heldig så retter kokken opp feilen og bare spytter i maten din, hvis du har uflaks bruker han andre kroppssekreter som ingredienser i din nye rett. Kokker og servitører har mange muligheter til å ta en stille hevn over kunder som klager – enten klagen er berettiget eller ikke. 

Det du bør gjøre, er å spise maten uten å klage, og så kan du la være å besøke denne restauranten flere ganger. Det finnes mange andre gode spisesteder å velge mellom. Hvis maten er så dårlig at den er uspiselig bør du nekte å betale, og deretter forlate stedet. Senere kan du naturligvis advare venner og bekjente mot stedet, og hvis du har sosial samvittighet bør du legge ut informasjon på de mange restaurantvurderingssidene som finnes på Internett. Det finnes også flere restaurantguidebøker; forfatterne av disse vil også sette pris på din vurdering av aktuelle restauranter. 

Men å spise mat som kommer tilbake etter en reklamasjon til kokken – det ville jeg aldri tørre å gjøre.

SV - Sosialistisk Venstreparti

Det ligger dypt begravd i SVs ideologi at de ønsker et totalitært samfunn, heldigvis har de ikke makt til å gjennomføre dette. Vær klar over at SV ble startet av tidligere nazister og er det eneste partiet som har hatt folk som ble dømt for landsforræderi etter krigen som stortingsrepresentanter. Derfor har de også helt siden unnfangelsen gitt støtte til de merkeligste diktatorer; Milosevitch i Kosovo, Mugabe i Zimbabve, Saddam Hussein, Mao i Kina, Pol Pot med Røde Khmer Kim Jong-il i Nord-Korea og Castro på Cuba; mens de benytter enhver anledning til å kaste dritt på demokratiske land.

Barnehager og sosialisme

SV har høstet storm ved å hevde at barna blir bedre oppdratt i en offentlig barnehage enn av foreldrene. Men det de egentlig gjør er å markedsføre den gamle sosialistiske drømmen om at når kvinnen har produsert en ny samfunnsenhet, så skal det offentlige ta over ansvaret og opplæringen så snart som mulig. Dette systemet har lang tradisjon i sosialistiske systemer; slike som Stalins Sovjet, Maos Kina, Lebensborn i Tyskland eller Pol Pot i Kambodsja. Da sikrer man at barnet får den rette innstilling fra starten av.

Del godene er snylternes motto

Når SV vil ha en bedre fordeling, så betyr det i praksis at de vil konfiskere penger fra folk som har jobbet ekstra for å tjene mer og så gi til dem som ikke selv ville, men ventet til andre gav dem ergo - del godene.

En dame med en pen pelskåpe går inn i drosje og drosjesjåføren snerrer til henne: ”Når revolusjonen kommer, skal vi flerre den kåpa av kroppen din”. Vel fremme går hun inn i en ny drosje og sjåføren sier muntert til henne ”En dag skal også min hustru bære en slik”. Hvilken innstilling tror du lykkes best?

Morsomt er det at SV i sin tid hadde valgspråket "Ut av rundkjøringen". Det forsvant raskt da noen fortalte dem at for å komme ut av en rundkjøring, så må man svinge til høyre.

Babyer har ingenting i Teateret å gjøre

En irritert mamma beklager seg over at hun måtte betale billett for å få sin fire måneder gamle baby inn på teateret for å se på en danseforestilling. Jeg håper inderlig denne mammaen tar lærdom av episoden og lar barnet være hjemme neste gang. En baby har ingenting i teateret å gjøre. Altfor ofte resulterer det bare i høylytte vræl, gråt eller skriking under forestillingen. Dette ødelegger totalt opplevelsen for alle som har betalt for å se en forestilling, ikke for å bli forstyrret av en mamma som fortvilet prøver å roe ned babyen som likevel ikke har noe utbytte av kveldens show.

Tjene penger og bli rik.

I Norge er det ikke politisk korrekt å tjene penger ved å arbeide – her skal man enten vinne dem hos Norsk Tipping eller få dem som fotballstjerne. Folk som er dyktige i sin profesjon eller arbeider hardt for å tjene litt ekstra, skal straffes med ekstra skatter og avgifter.

Arbeidsgiveravgift

Finansministeren stråler over den differensierte norske arbeidsgiveravgiften.

La meg minne om at:

Vi har avgifter på alkohol for å få oss til å drikke mindre.
Vi har avgifter på tobakk for å få oss til å røyke mindre.
Vi har avgifter på arbeide for å få oss til ................

Norges Automobilforbund er en serviceorganisasjon - NAF og avgiftene

Med jevne mellomrom får NAF det for seg at de skal protestere mot bilavgiftene. Diss aksjonene har – uten unntak – vist seg å være bortkastet energi. Jeg vil derfor anbefale Norges Automobilforbund; Slutt å bekymre dere over bilavgiftene, det er likevel ingen som tar dere alvorlige. Konsentrer dere om å lage rutehefter og veibøker og å drive test og servicestasjoner, for det kan dere. Organiser veitjenesten og skaff oss rabatter på campingplasser og hotell. Det er helt bortkastet å bruke tid, energi og papir på å beklage dere over bilavgiftene. Når NAF snakker om bilavgifter er det ingen som tar organisasjonen alvorlig. Hver gang bilistene pålegges nye avgifter så kommer det noen sinte ledere i Motor, og deretter kanskje noen annonser eller tannløse protester. Vi husker med vemod den gang NAF oppfordret bilister til å protestere med å parkere bilen i ti minutter. Politikerne ignorerer dere og byråkratene ler av dere. Våre myndigheter vet utmerket godt at NAF ikke kommer til å gjøre noe effektivt, uansett hvilke avgifter og byrder som pålegges bilistene.

Hvis NAF virkelig ønsket å gjøre noe med de meningsløse avgiftene vi har her i landet, så måtte organisasjonen gå ut med en massiv støtte til FrP, det er den eneste reelle muligheten til å få ned bilavgiftene. Men naturligvis gjør ikke NAF dette, det ville jo komme til å støte flere av medlemmene – og det gjør ikke Norges Automobilforbund. Med sin halve million medlemmer representerer NAF alle partier og avskygninger i samfunnet, og kan derfor ikke finne noen aksjonsformer som samtlige medlemmer er enige i. Enten NAF gikk inn for å lage tiårets protestkø på E18 eller å skape vanskeligheter for myndighetenes innkreving av årsavgift, så vil det være mennesker som er uenige i virkemidlene. Politikerne vet så inderlig godt at de kan presse den norske bileier akkurat som de vil uten hensyn til Norges Automobilforbund. Det eneste som kan hjelpe den avgiftspressede norske bilist er Fremskrittspartiet, men de må nok komme til makten uten hjelp fra NAF.

Oljefondets helvetesuker

Aftenposten forteller at ufattelige 190 milliarder kroner er tapt i vårt såkalte pensjonsfond utland. Hvorfor er da så galt at Fremskrittspartiet foreslår å investere noen av disse midlene i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning her hjemme i stedet for bare å spekulere i utenlandske aksjer. Vi investerer i Brasil, Afrika og i Midtøsten. Mens andre land bygger opp infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemer, så sparer vi oss til fant. På nittitallet pleide høyresiden å sammenlikne oss med Albania; på tross av vår rikdom nærmet vi oss det fattigste landet i Europa, mente de. Etter tre år med rødgrønn regjering må vi nå gå utenfor Europas grenser for å finne land som utvikler seg så dårlig som Norge, Albania er gått forbi oss; de bygger veier og infrastruktur i en fart som vi bare kan drømme om. Disse oljepengene tilhører det norske folk, og hvis man brukte noe av midlene til veier, skoler og sykehus ville man gjøre en investering som befolkningen hadde glede av, og man ville være garantert gevinst. Uansett om aksjemarkedet går opp eller ned, så vil Norge tjene på bedre infrastruktur, helse og utdanning – noen av alle disse milliardene burde settes av til disse formål. Se for eksempel hvordan Dubai investerer; utbygging av landet, gratis lege og tannlege, ingen fattige, og likevel har de ikke inflasjon. Men de er heller ikke livredde for å la private stå for utbyggingen.

Zimbabwe og norsk venstreside

Venstresidens feilberegninger
Zimbabwe er sterkt i nyhetene for tiden. Både på grunn av verdens største inflasjon på flere tusen prosent, åtti prosent arbeidsløshet, valgfusk og et folk som sulter i hjel på tross av store naturrikdommer. Men det virker som om man helt har glemt hvordan president Mugabe på nittitallet ble hyllet av hele den norske venstresiden. Alle, fra RV, via SV og til AP var stolt over at det ble dannet en sosialistisk stat i Afrika. Millioner på millioner av kroner ble sendt i u-hjelp, pengene forsvant og innbyggerne var like fattige og sultne, mens president og hans hoff ble rikere og rikere. Vi var noen få kritiske røster som pekte på hans enorme pengeforbruk, vilkårlige styre og mangelen på kontroll av hva norske skattebetaleres penger ble brukt til. Robert Mugabe fikk for eksempel hver måned besøk av en frisør fra New York, det kostet femti tusen kroner per klipp. Vi ble latterliggjort, venstresiden i Norge var begeistret over en ny sosialistisk stat, og ville ikke la seg forvirre av fakta. Enda mer fantastisk er det kanskje at Norge fremdeles sender u-hjelp til dette korrupte regimet, og UD innrømmer at de aner ikke hvor pengene tar veien. Jeg kan gi dem et hint; Mugabe feiret nettopp sin 84-årsdag, det kostet tre billioner zimbabwiske dollar. Et betimelig spørsmål til venstresiden i Norge er: ”Angrer dere på at dere applauderte Mugabe, eller bruker dere samme slags bortforklaringer som RV og SV når man kommer inn på Pol Pot, Røde Khmer eller Slobodan Milošević.

Sykehusinnsparing

Hvorfor må Drammen sykehus stramme inn 40 millioner kroner når dette beløpet bare er et par dagers rente fra oljefondet?

Det er faktisk lett å svare på. Det norske oljefondet er nå nest størst i verden, men den senere tid har det dessverre tapt 115 milliarder kroner og trenger derfor tilskudd for å vokse seg skikkelig stort. Det er nok ingen i utlandet som bryr seg om Norge har sykehuskøer, nedslitte skoler og en veistandard på linje med uland. Men hvis Oljefondet skulle klare å bli størst i verden, det ville bli lagt merke til og det ville skape prestisje for våre ledende politikere. Derfor må vi alle stramme inn livreima og bidra med vårt, så enkelt er det.

Røykere og møkk

Når snøen forsvinner er det ett sikkert vårtegn. Avisspaltene flommer over av innlegg som beklager seg over hunde- og hestemøkk. Det er imidlertid en annen type forurensning som er atskillig verre for miljøet. Se på etterlatenskapene etter røykerne! Det er sigarettstumper fulle av miljøgift, esker og plastfolie; for ikke å snakke om svimerker hvor der hvor de tankeløst har stumpet sneipen. Etterlatenskapene etter dyrene er jo en helt naturlig gjødsel som forsvinner etter et par regnskyll og bidrar til at planter, busker og trær vokser og trives.

Røykerne beklager seg for tiden mye over at de blir forfulgt. Hvis de hadde vist et minimum av respekt for sine omgivelser og ikke ukritisk tømt søpla si i vårt felles miljø, så kunne vi tolerert dem, men slik de oppfører seg må de bare finne seg i å bli uglesett.

Parkeringsbot i Lierbyen

Trafikkforholdene i Lierbyen er noe dårlige; kronglete kjøring og vanskelige parkeringsforhold. Det siste påfunn for å jage vekk bilistene, er å invitere parkeringsselskaper til Lier. Det er synd at politikere ikke forstår sammenhengen mellom årsak og virkning. I mange år har de arbeidet for å strupe biltrafikken i Lierbyen. Dette har ført til at kundene i stedet reiser til Liertoppen, CC eller Gulskogen, hvor parkeringsplassene er mange og gratis. Hver gang jeg går forbi næringsdrivende som har latt seg lokke til å etablere seg her, synes jeg synd på dem. De står der bak disken og prøver å få dagen til å gå på ett eller annet vis, kunder er det ikke, og gjelden hoper seg opp. Når kundene forsvinner, så dør næringslivet – så enkelt er det. Det er få organisasjoner som får så mange klager og er så mislikt som disse parkeringsselskapene, og nå skal vi altså få dem til Lier. Når skal våre politikere forstå at man kan ikke skape noe med forbud, gebyrer og hindringer, det må positive virkemidler til?

Fornuften vant over politikerne

Politikerne ga opp, polet blir etablert på Liertoppen. I Norge har vi mange triste eksempler på hvordan det går når politikerne bruker sin makt for å tvinge nye bedrifter til å plassere seg der det er PK (politisk korrekt). Da vi skulle ha ny hovedflyplass gikk politikerne mot både flyselskap og passasjerer og plasserte den på Gardermoen hvor det er store tåkeproblemer (se hvordan det gikk med juletrafikken), midt over Norges største grunnvannsreserve. Opera i Norge ble bygget i et veikryss, stikk i strid med hva alle som faktisk bruker operaen ville ha. I Drammen tvang lokale politikere polet til å etablere seg i en bakgate; det førte til trafikkproblemer, parkeringstrøbbel og store vanskeligheter med vareleveringen. I vår hovedstad presterte de å etablere Galleri Oslo som står der som et monument over politikernes dårlige vurderingsevne.

Etter å ha sett hvordan politikerne skaper problemer har polet skiftet strategi og lar seg ikke lengre dirigere. Både i Eiker og i Lier ga de beskjed om at hvis ikke polet kan etablere seg der det er fornuftig, så blir det ikke noe pol. Vi får håpe at andre som vil etablere seg tar lærdom av vinmonopolet: Ta riktige avgjørelser i stedet for å la seg presse av politikerne til å etablere seg der det er PK.

Skrukorker på kartonger kan gjenvinnes?

Tine bagatelliserer bruken av ekstra plast for å produsere skrukorker på melk- og juicekartonger. Den går til gjenvinning forteller de. Dessverre er ”energigjenvinning” politikerspråk for ”brenning”. Korken lider samme skjebne som mye av restavfallet, det sendes til forbrenningsovner. Da er det faktisk unødvendig å bruke tid, penger og energi for å produsere denne attpåklatten. Vi hadde et godt system som fungerte; ”Brett helt tilbake, lukk opp og hell”. Det ga en stor åpning som det var lett å helle av uten å søle. Det har vi ikke med denne plastkorken som må være drømt opp av markedsføringsavdelingen uten hensyn til hva som er fornuftig.

Finanskrisen og valget

Jens Stoltenberg mener at finanskrisen har ført til et svekket Fremskrittsparti og at det nå er mulig for de rødgrønne å vinne valget likevel. Er det en spåkone som har fortalt at finanskrisen kommer til å vare et helt år til?

Drøm videre Lundteigen

Per Olaf Lundteigen vil møte finanskrisen ved å bygge ut veier, jernbane og datakommunikasjon i Norge. Det er et fåfengt innspill så lenge Sosialistisk Venstreparti sitter på pengesekken. Det hadde vært veldig fin hvis Lundteigens drømmer om bedre infrastruktur ble virkelighet, men finansminister Kristin Halvorsen har gjort det helt klart at Norges oljerikdom skal bruker til å spekulere på utenlandske børser, og ikke til å bygge opp kommunikasjonssystemer her i landet.

Hvem eier oljerikdommen?

SV spør hvorfor pengene i oljefondet tilhører det norske folk, de mener den må deles med hele verden. Dette er faktisk veldig lett å svare på; i de fleste land fungerer noe som heter eiendomsrett. Vi fortjener faktisk disse pengene fordi vi tilfeldigvis eller med overlegg har bosatt oss i et land med en stor oljeforekomst. På samme måte som Island selger fisk, Argentina kjøtt, Sør-Afrika diamanter, Florida appelsiner, Alaska gull, og Midtøsten, i likhet med Norge – olje. Noen land har prøvd å oppheve eiendomsretten, det mest kjente eksemplet er Sovjetunionen. De fleste har oppfattet hvordan det gikk med det systemet. I mindre skala ser man hvordan en person arver et småbruk som på det tidspunktet var verdt noen hundre tusen kroner; så blir det etterspørsel etter den type eiendom, og han kan plutselig selge det for fire millioner kroner. Spørsmålet er hvordan vi skal forvalte denne oljeformuen. Skal vi spekulere i aksjer, noe som førte til at Norge nettopp tapte mange hundre milliarder kroner, eller skal vi investere i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning.

Lierbyen er død!

Det er interessant å se hvilken iver Liers politikere utøver for på en eller annen måte å lokke polet, eller i hvertfall et minipol, til Lierbyen. De har en illusjon om at et vinmonopol vil motvirke forfallet og gjøre ”sentrum” til et levende og populært samlingssted som yrer av folkeliv. Det var samme drøm deres kollegaer hadde da de tvang polet til å etablere seg i en bakgate i Drammen. Våre lokale politikere har opp gjennom årene gjort en rekke vedtak som har resultert i at Lierbyen er blitt øde og forlatt av kommersiell virksomhet. Jeg trodde faktisk at dette var ønsket av politikerne, men jeg forstår nå at de enten har gjort vedtak som de ikke har forstått konsekvensen av, eller at det ”bare er blitt sånn”. På fagspråket heter dette ”management by happening” og er velkjent i bedrifter som har svak ledelse.

Ta et objektivt blikk på Lierbyen; fremkommeligheten for biler er år for år blitt redusert, veiene er innsnevret og fortauene er lagt i kunstige kurver (som folk naturlig nok overser ved å gå rett over plenen). Det er rett og slett trangt, plundrete og usikkert å kjøre i Lierbyen. Når man kommer til skiltet som sier ”Sentrum” og husker forrige gang man rotet seg innom det gårdstunet som Lierbyen er, så svinger man i stedet til Drammen eller Liertoppen. Parkeringsforholdene er patetiske, selv etter flere innspill fra de gjenværende næringsdrivende. Langtidsplassene blir raskt fylt opp av offentlig ansatte, og etter som folk starter arbeidsdagen belegges også de resterende plassene til fulle. Det er ikke det minste rart at den ene forretningen etter den andre gir opp og enten flytter eller bare legger ned.

For tiden er det politisk korrekt å mislike biltrafikk i byer og tettsteder. Dessverre er det fremdeles sammenheng mellom årsak og virkning og hvis man vil ha et yrende sentrum og en levende landsbygd, så må man akseptere bilen selv om det ikke er PK. Jeg kan ikke tenke meg noen annen ledergruppe enn politikere som kan innbille seg selv at folk vil ta bussen fra for eksempel Sjåstad, handle 5-6 bæreposer med varer i Lierbyen og frakte dem på bussen for så å bære dem flere kilometer fra holdeplassen og hjem.

Fastlegeordningen

Hvorfor skal vi ha fast lege når vi verken har fast elektriker, tannlege eller rørlegger? Kan man tenke seg at det neste skritt fra byråkratene er at enkeltpersoner kun får handle på et bestemt vinmonopol, dette vil klart begrense misbruk. Videre bør hver enkelt nordmann kun få benytte sitt spesielle apotek, bank og bensinstasjon. Slike ordninger vil effektivt muliggjøre kontroll med at folk ikke låner for mye penger eller går fra apotek til apotek og kjøper medikamenter.

I USA har man ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra første stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. Her i Norge har vi tre forskjellige nummer for å oppnå det samme, de hjelpsomme menneskene som betjener disse tre mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne. Dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten. I løpet av det siste året har Arbeiderpartiet prestert å dele opp nummeret for å få legehjelp i ytterligere tre nivåer. Hvis du blir akutt syk eller skadet, så skal du nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen; dette er blitt et håpløst byråkrati.

Vil de borgerlige politikerne på Stortinget gjøre noe med denne sosialdemokratiske fastlegereformen, eller vil de la byråkratiet gå sin vante gang?

Brev til statsministeren

Leder for drammensbryggeriet, Terje Aass har skrevet brev til statsministeren.
Han ber om levelige kår for norsk bryggerinæring og har tre ønsker som han gjerne vil fortelle landets politiske ledelse om:

- Å komme ned på svensk nivå når det gjelder avgift
- Å få bruke Aass logoen når det gjelder alkoholfritt øl
- At det skal bli tillatt å selge alt øl i butikker, uansett alkoholstyrke

Jeg er redd for at det er bortkastet arbeid for næringslivsledere å prøve å kommunisere med den rødgrønne regjeringen. Terje Aass kan ikke regne med at det blir bedre forhold her i landet før statsministeren heter Siv Jensen.

Kunde av Aass bryggeri

Enkelt å unngå bensindamp ved påfylling

I mange år har man tenkt miljøvern i USA og laget løsninger for å hindre bensindampen i å slippe ut mellom bensinpistolen og røret. I flere land er det et system med vakuum som effektivt sørger for å suge bensindampen tilbake til bensinstasjonens tanker. Dette er en rimelig investering. To hundre tusen kroner er ikke mer enn staten tar inn i avgifter fra pumpa i løpet av et par måneder. Hvis finansministeren hadde investert disse pengene i Norge i stedet for å salte dem vekk i et prestisjefylt oljefond, så ville man spart miljøet for over to millioner liter bensin hvert år, og bilførerne ville sluppet å puste inn giftige gasser.

Tidligere adm. dir. Bjørn Sørensen forteller at Jet-stasjonene (som ikke er eid av staten og derfor ikke underlagt Kristin Halvorsens grådige makt) har installert et slikt aktivt system som suger gassene tilbake til de underjordiske tankene. Jeg kunne derfor anbefalt å tanke på Jet stasjonene for å bedre miljøet, spare lommeboken og unngå giftige damper; men dessverre, Statoil har nettopp kjøpt opp Jet – og vi kan derfor gå ut i fra at om ikke lenge er også disse stasjonene inkorporert i det enorme, statlige sluket.

Urbefolkning og samer

Aftenposten skriver om urfolk som møtes til festival. Man bør imidlertid gjøre oppmerksom på at det er en utbredt misforståelse at det er samene som er Norges urbefolkning. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginalene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidligste innvandringsgrupper. Hvis alle som kler seg i kostymer og bor i telt skal kalles urbefolkning, så må den betegnelsen også gjelde for enhver speidertropp her i landet.

Anonyme meninger

Det er ofte debatt om anonyme meninger på nettet. Etter bitre erfaringer har jeg erfart at man av og til bør være svært forsiktig med å komme med informasjon som kan identifisere forfatteren. For noen år siden hadde jeg for eksempel et par innlegg om parkeringsvaktene i byen. En tid senere fikk jeg rede på at nummer og beskrivelse av min bil sirkulerte blant trafikkbetjentene med beskjeden: "Hold utkikk etter denne." En annen gang hadde jeg et innlegg om hvorvidt årsakene til vår fremmedfrykt kan ha sin rot i at halvparten av de innsatte i norske fengsler har en annen etnisk bakgrunn, selv om de bare er litt over en tiendedel av befolkningen. Etter at det innlegget kom på trykk, sto det i tre dager en bil med to svartsmuskede ungdommer som holdt øye med huset vårt. Den perioden var lite trivelig for min familie og meg (politiet kunne ikke gjøre noe så lenge de sto på en offentlig vei og ikke gikk til håndgripeligheter). Man bør være meget forsiktig med å undertegne med navn hvis man skriver om våre nye landsmenn.

Med jevne mellomrom dukker det opp innlegg hvor det klages over at folk bruker signatur i spaltene. Man kan fundere på motivene bak disse innleggene. Er det ren nysgjerrighet, eller vil man ha muligheten for å ringe opp forfatteren om natten og skjelle ham ut fordi han har andre meninger? Hvis man skriver et kontroversielt debattinnlegg, så er det dessverre slik at man må være anonym for å sikre seg mot fundamentalister.

Energiproduksjon

Bedre utnyttelse av vannkraftverk straffes med en skatt på 58 %. Samtidig ønsker politikerne å subsidiere vindkraftverk med store beløp. Man kan beskylde politikere for mye rart, men konsekvent resultatorientert handling er ikke en av dem.

Filmkritikere

Alle vil være en kritiker sies det. Men av og til funderer jeg på bakgrunn, motivasjon og innstilling til de som skriver filmkritikker i avisene. Derfor ble jeg nysgjerrig her forleden da jeg så en undersøkelse om hvem kritikerne skriver for, og hvorfor.

Det viste seg at noen hadde egentlig ønsket å være regissører, men hadde ikke fått det til (typisk Pål Bang Hansen); andre skrev for å gi tilbakemelding til filmprodusenten om hvordan han hadde lykkes med filmen, og den tredje gruppen skrev for å imponere med sine filmkunnskaper og forfatterferdigheter. Nesten ingen av kritikerne fortalte at de skrev slik at publikum kunne finne ut om dette var en film som de kunne tenke seg å se og bli underholdt av.

Et godt eksempel er Aftenposten hvor Espen A. Eik slakter Angelina Jolie filmen, Wanted. Han gir den terningkast to og synes den er like dårlig som Face off fra John Woo. Det gjennomsyrer hele artikkelen at Eik egentlig ikke liker rendyrkede actionfilmer som ikke har noe annet mål enn å underholde, han mener at dyktige skuespillere bør vie seg til viktige og høyverdige filmer – med andre ord – slike filmer Eik selv liker. Hadde det ikke vært en ide av Aftenposten å bruke rette fagperson? Ville de sende en entusiastisk tilhenger av Rolling Stones til å skrive kritikk av en Mozart-konsert og så ikke forvente å få en parodi av en kritikk tilbake?

Når jeg lesere mellom linjene til Espen A. Eiks filmkritikk, ser det ut til å være en underholdene film med god action, dessuten mener jeg at Face off var en av de beste filmene til en dyktig action-regissør. Jeg har derfor bestemt meg for å se filmen når den kommer på DVD, og jeg kan spole forbi de ”tåpelige” partiene. Denne avgjørelsen var det sannelig ikke lett å komme til ut fra kritikken til Eik.

Mens vi er inne på filmkritikere, vil jeg gjøre et unntak for Per Haddal, han beskriver stort sett filmene på en objektiv måte, slik at jeg kan finne ut om det er en film som passer for meg eller ikke.

Aldri mer MSC cruises fra Escape travel

Italiensk kjøkken er ingen garanti for god mat, begynner Escape å miste grepet?

Escape, som har markedsført seg sterkt som cruise-byrå, arrangerte i samarbeid med ”Glad i Mat”, et gastronomicruise i Middelhavet hvor mat og vin skulle stå i fokus. Det store italienske rederiet MSC sto for arrangementet. Dessverre blir det ikke gourmetmat av å dele en treretters kafeteriamiddag i seks retter og fordoble prisen – jeg vil faktisk påstå at jeg har spist bedre middager på norske veikroer enn det dette italienske kjøkkenet klarte å prestere. Seigt kjøtt, dårlig fisk og mangelfulle mellomretter var opplevelsen. Ble vi lurt av rederiet, eller var det rett og slett Escape som ikke ante hva slags produkt de solgte? Det er tydelig at rederiet hadde satt sine ”bønnetellere” i gang med det moderne økonomiske prinsippet som heter ”å maksimere profitten”. Det vil si at man bruker så billige råvarer som overhodet mulig – og tar så høy pris man kan. Det skal sies at desserten var god, italiensk is skal det godt gjøres å ødelegge, men det er jo liksom ikke nok til middag gjennom en hel uke.

Frokost og lunsj var gode, men pussig nok, nøyaktig det samme oppsettet dag etter dag. Fordelen er naturligvis at det er forutsigbart, du vet hva du får – og rettene står på nøyaktig samme sted. Ulempen er at det blir temmelig kjedelig etter hvert. Heldigvis varte cruiset bare en uke. Hvis MSC Cruises hadde sent oss på en toukers tur med så middelmådig mat, hadde jeg mønstret av i første passende havn.

Alt godt å si om betjeningen på skipet, smilende, hjelpsomme og alltid serviceminded. Men det gikk naturligvis på nervene når dagene gikk og gjestene forsto at maten rett og slett ikke ble bedre. Man kan naturligvis ikke forvente kvalitet som på et fransk kjøkken om bord på en italiensk båt, men likevel, dette var dårlige greier. Hvis du kan tenke deg en fin båttur i Middelhavet, så for all del, men hvis du ønsker god mat under cruiset – glem det.

U-hjelp til Zimbabwe

Eva Bratholm fra Norad forteller at u-hjelpen til Zimbabwe går gjennom internasjonale organisasjoner, og at man derfor har detaljerte oversikter over hvordan pengene blir brukt. Når man ser hvilke avsløringer som er i den senere tid er publisert i media om mangelfulle regnskap, fantasifulle konsulenthonorarer og ”forsvunne” penger, så virker denne uttalelsen svært godtroende. Jeg forstår naturligvis at Eva Bratholm i sin stilling må ha den offisielle innstillingen av pengene hun forvalter går til trengende personer. Hvis hun imidlertid virkelig tror at man kan sende sytti millioner kroner til et land som er i en slik forfatning som Zimbabwe uten at en betydelig del forsvinner i korrupsjon, så har hun en skremmende naiv holdning til hvordan skattebetalernes penger blir brukt.

Jonas Gahr Støre og ytringsfriheten

Jonas Gahr Støre har en kronikk med en lang og omstendelig forklaring på hvorfor ytringsfrihet ikke nødvendigvis betyr at vi kan uttrykke våre meninger slik vi ønsker. Imidlertid har han ett meget viktig poeng: ”Hvis vi selv ønsker respekt, må vi også ta ansvar og respektere andre”. Problemet, og mye av årsaken til at vi har denne debatten om rasisme og ytringsfrihet er jo at muslimer forlanger respekt for sin religion, men uten selv å respektere andres meninger; vandalisme i Betlehemskirken og daglige karikaturer av jøder i arabiske aviser forteller sitt. Gahr Støres innlegg munner ut i et spørsmål om hvorfor det kreves at alle muslimer tar aktiv avstand fra kriminelle handlinger – fra terrorangrep til kjønnslemlestelse – begått av en erklært muslim.

Det kreves faktisk ikke at alle muslimer hele tiden skal fordømme disse handlingene, men jeg hadde vært veldig glad hvis en av muslimenes skrive- og taleføre frontpersoner én eneste gang tok avstand fra slik skadeverk. Men det gjør de ikke, de bruker derimot veldig mye tid og energi på å forklare hvorfor de ikke hele tiden skal ta avstand fra slike handlinger. Jonas Gahr Støre sier at han ville mislikt å bli avkrevd tilsvarende ønske om å ta avstand fra horrible gjerninger begått av kristne – det forbauser meg. Personlig har jeg intet problem med å ta avstand fra slike handlinger som begås av folk som har samme politiske eller religiøse innstilling som jeg selv – tvert imot, jeg vil ønske enhver anledning velkommen til å fordømme mord, familievold, incest, narkotikahandel, trafficking og så videre, uansett hvem som gjør det. Derimot legger jeg merke til at muslimer i stedet ”viser forståelse for” og har utrolig mange forklaringer på hvorfor de ikke kan fordømme selvmordsbombere eller rakettangrep mot sivile. Det er trist at vår utenriksminister lar terroristene vinne ved at han stiller seg kritisk til ytringsfriheten og i stedet bruker denne saken som en unnskyldning til å rette sleivspark mot Siv Jensen. Hun er tross alt den eneste ledende politiker som faktisk forsvarer vår rett til å si og skrive det vi tror og mener. Naturligvis er det sikrere og enklere å tie stille, men da har faktisk ytringsfriheten tapt.

Ti prosent rente i banken.

Bankene sier at låntakere må forberede seg på 10 % rente. Betyr det at de regner med at Arbeiderpartiet skal fortsette i regjering?

Blinklys og renslighet

Folk klager mye på manglende bruk av blinklys. En undersøkelse viser at det er de samme personene som ikke vasker seg på hendene etter å ha vært på toalettet, som ikke bruker blinklys for å vise at de skal svinge.

Sparedusjer

Sparedusjer blir av og til nevnt som et middel til å redde verden. Vi har prøvd to forskjellige typer, en til kr 69,- og en til kr 139,- og erfaringen i vår familie er entydig: Riktignok bruker dusjene 30 % mindre vann, men du blir stående 50 % lenger under dusjen for å få vasket deg ren. Jeg har sett at andre har samme erfaring, så før man investerer i sparedusjer, så prøv en først, jeg har ikke funnet noen objektive tester av sparedusjer. Tanken på å spare vann er besnærende, men de fungerer ikke særlig godt i praksis.

Jeg besøkte nettopp et hotell hvor armaturen hadde en sparefunksjon; til vanlig kom det en tynn vannstråle for å vaske hendene. For å få ordentlig vannstråle måtte du holde krana oppe med den ene hånden mens du vasket den andre. Samme erfaring, dette høres sikkert fint ut teoretisk, men i praksis brukte jeg mer vann foruten at det tok lengre tid og førte til en viss irritasjon. Skal man ha miljøverntiltak, så må det være produkter som fungerer.

Alkoholreklame

Mange takk Aass, for den nye Gourmet Pale Ale. Dette var virkelig en behagelig overraskelse. En kraftig og fyldig øltype som er like godt egnet både til biffen som til en hivert foran peisbålet. Men en tanke slår meg, denne er da meget lik Lauritz som Aass laget i flere år, for deretter, til min store sorg, å la den dø i stillhet.

Det tok lang tid før jeg tilga Aass at de sluttet med Lauritz; endelig hadde de lykkes med å lage en øltype som var like god som Mack - og så sluttet de med det. Hvert år kommer det en rad nye pilsner-typer fra Aass; og alle er de like tynne og lyse, og det er nesten umulig å kjenne forskjell på dem, men den ene som skilte seg ut forsvant. Personlig skal jeg gjøre mitt beste for å holde salget av den nye Pale Ale på et nivå som gjør at Aass beholder typen i sitt assortiment så lenge som mulig.

Rask hjelp fra fastlegen?

Pasienter strømmer til legevakten i stedet for å gå til fastlegen; folk vil ikke vente to uker er forklaringen. To uker? Jeg prøvde å bestille time og fikk beskjed om at det var nøyaktig en måneds ventetid (hvis det ikke var akutt). I løpet av den tiden regner de muligens med at problemet har gått over av seg selv. Trenger man hjelp tidligere er det derfor naturlig å prøve legevakten. Det tok en halv time å komme frem på telefon og under den tiden spilte de et lydbånd som anbefalte meg å ringe 113. Fastlegeordningen har i seg selv mye av skylden for disse problemene. Hensikten med å innføre en slik ordning var å lette kontrollen, slik at en person ikke skulle kunne gå fra lege til lege for å få det resultatet vedkommende ønsket. God gammel sosialdemokratisk tankegang, service til enkeltmennesket blir underordnet.
For oss som pasienter er erfaringene med ordningen:

• Ingen endring i de lange ventetidene for å få time hos lege.
• ­Det er blitt dyrere å bruke lege.
• ­Det går ikke raskere å få øyeblikkelig hjelp ved akutte problemer.
• ­Det er tilfeldig hvilken lege du får ved akutte problemer. Du har ingen lettere tilgang til din faste lege nå enn tidligere.
• Det tar fremdeles timer i telefonkø for å komme frem til legesenter og lege på telefon.
• Folk som blir utsatt for en skade opplever å bli behandlet som en kasteball mellom forskjellige instanser fordi den ”faste” legen ikke er tilgjengelig.
Det er håpløst å få hjelp hvis man plutselig trenger lege og ikke befinner seg på sitt hjemsted, der hvor fastlegen befinner seg.

Det eneste resultatet vi hittil kan se av ordningen, er at legeforeningen har fått anledning til å forhandle frem en meget lukrativ refusjonsordning for sine medlemmer, samt at byråkratene har laget enda flere skjemaer, rutiner og forordninger. Hvorfor skal vi ha fast lege når vi verken har fast elektriker, tannlege eller rørlegger? Du skal planlegge dine sykdommer i god tid og være temmelig ressurssterk for å benytte det norske helsevesenet.

Norske journalister og FrP

Siv Jensen hadde for noen dager siden et innlegg om rasisme. Etter dette har det fosset over i Aftenpostens spalter med innlegg som har kritisert henne opp ad stolper og ned ad vegger. Innlegg som forsvarer hennes standpunkt er nesten helt fraværende; dette virker lite sannsynlig når 25 % av Norges befolkning stemmer FrP, og debatter på Internett har en overflod av innlegg som støtter henne. Jeg har prøvd å sende brev til debattredaksjonen med forsvar for hennes standpunkter, men det er blitt avvist – flere ganger. Med årene har jeg fått god erfaring med å skrive leserinnlegg og jeg pleier å få publisert de fleste jeg skriver, men i denne saken ser det ut til å være helt umulig. Jeg kontaktet noen av mine kollegaer som også pleier å skrive til fordel for Fremskrittspartiet og de fortalte at heller ikke de hadde fått noe på trykk i rasismedebatten. Det har vært flere undersøkelser som viser at norske journalister er godt plassert på venstresiden i norsk politikk, og ingen forventer objektivitet fra for eksempel NRK. Jeg trodde imidlertid at Aftenposten hadde større integritet, eller er det slik at her så journalistene en sjanse til ”å ta” Siv Jensen ved bare å slippe til innlegg som kritiserer henne?

Morsmålsundervisning

Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til av man skal ha morsmålsundervisning for innvandrere. Det har de all grunn til. Oslo har i over seks år brukt mer enn to milliarder kroner på morsmålundervisning – og det har vært en fullstendig fiasko. De siste årene er det publisert en rekke forskningsrapporter som viser at barna etter denne undervisningen er blitt dårligere i språk, både i norsk og i det såkalte morsmålet (de blir usikre i begge). Det er også påvist at elever som tidligere var gode i norsk, etter en omgang med morsmålsundervisning ble vesentlig dårligere til å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. All erfaring viser at hvis man skal lære seg norsk; så må man få undervisning i norsk, ikke i urdu, engelsk, spansk, panjabi eller tyrkisk. Det bør komme som andrespråk.

Velferd og skatter

Når det blir stilt spørsmålstegn ved det høye skatte- og avgiftsnivået vi har her i landet, er standardsvaret fra Jens Stoltenberg at staten må ha disse inntektene for å finansiere velferdsgodene i Norge. Bygging av veier, sykehus, eldreomsorg og skoler er avhengig av at Norges innbyggere skattlegges usedvanlig høyt. Hvis dette hadde vært riktig, er det knapt noen som vil protestere, men det er jo ikke slik i Norge! Veiene blir finansiert med bompenger, vi har sykehuskøer som er ukjente i andre siviliserte land, læring i skolene er dårligst i Europa og ukentlig er det hjerteskjærende reportasjer om hvor dårlig vi tar oss av de eldre i samfunnet og hvor vanskelig det er å få plass på alders- og sykehjem. Det vi har klart å få til med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå er å bygge opp et enormt, ineffektivt og byråkratisk offentlig apparat.

Dette store byråkratiet (som langt overstiger hva andre land klarer seg med) er i stor grad til skade for landet ved å hindre nytenking, holder mange mennesker borte fra produktiv virksomhet og forbruker en meget stor del av felles ressurser som ellers kunne gått til å bygge opp nettopp skoler, veier og sykehus. Flere har faktisk anslått at vi i Norge har et offentlig apparat som er stort nok til å betjene et samfunn på 40 millioner mennesker, ikke bare snøtt 5 millioner.
Det eneste parti som stiller spørsmålstegn ved denne utviklingen ser ut til å være Fremskrittspartiet. Ved neste valg fortjener de en mulighet til å vise at de kan gjennomføre det de snakker om. De rødgrønne har forlengst bevist at de ikke klarer å gjennomføre sine løfter. Det blir på samme måten som når Bush roper på flere soldater til Irak; enda mer av den samme politikken som har vist seg å ikke fungere.

Falt for egne regler

Media vært fylt av innlegg som peker på at Åslaug Hagas forseelser har vært bagateller, slike som mange andre nordmenn også har gjort seg skyldig i. Dette er helt riktig, men det er en vesentlig forskjell; folk flest ergrer seg over den detaljregulering som det offentlige utfører mens Senterpartiet, og Åslaug Haga i særdeleshet, i alle henseender alltid har detaljstyrt hva folk skal få lov til å gjøre. Senterpartiet går inn for at lokalpolitikerne skal kontrollere makspris på eiendommer, de støtter boplikt, konsesjonsreguleringer og tvangssalg av eiendommer til personer som lokalpolitikerne mener er verdifulle for lokalsamfunnet.

De fleste vet at man kan leie ut deler av huset skattefritt, men personlig hadde jeg ingen anelse om at hvis jeg leide ut garasje eller stabbur som står på eiendommen, så skal det betales skatt. Det er opplagt tusener av nordmenn som ville gått i samme fella. Men hvorfor skal vi ha et slikt regelverk her i Norge? Behøver vi virkelig å lage slike kompliserte systemer for å bosette oss her? Mange likningsfunksjonærer forteller at hvis de skal holde seg orientert om alle de nye forordningene som politikerne bestemmer, så må de gå på kurs kontinuerlig – året igjennom. Hvordan skal da vi vanlige mennesker kunne klare å holde tunga rett i munnen i dette systemet. Behøver vi virkelig å ha et lovverk som praktisk talt gjør enhver nordmann til lovbryter? Det er i praksis umulig å leve et liv her i Norge uten jevnlig å gjøre seg straffskyldig ved å bryte dette kompliserte regelverket, uansett hvor mye man prøver å leve ærlig og redelig. Personlig finner jeg det derfor svært tilfredsstillende at en av våre mest reguleringskåte politikere er tatt for å rote seg bort i det nettverket av et edderkoppspinn som det norske lovverket er blitt. Jeg håper inderlig at våre lovgivende myndigheter tar dette til etterretning, men av tidligere erfaringer med politikere er ikke mine forhåpninger særlig store.

Bensin og miljøvern

Sist jeg var i USA og skulle fylle bensin, la jeg merke til en liten gummihylse på pumpepistolen. De fleste har vel merket at det kommer en dunst av bensindamp når man fyller fra bensinstasjoner i Norge, det er faktisk ganske mange tonn bensin som på denne måten spres ut i atmosfæren. Den enkle hylsen som er montert på tappepistolene i USA sørger effektivt for at gassen kondenseres tilbake i tanken. Dermed unngår man utslipp av en miljøgass og bilføreren slipper å puste inn skadelige stoffer. Dette var jo en genial liten sak, tenkte jeg, hvorfor har vi ikke det her i Norge?

Det viser seg at miljøverndepartementet hadde planlagt å innføre en regel om slike hylser for noen år siden. Jet, Shell og de andre private selskapene startet monteringen av denne innretningen, men så viste det seg at Statoil hadde en bedre ide; de gikk til sine eiere, finansdepartementet, og fortalte at en slik innretning ble for dyr. Da sa finansministeren ja vel, og direktivet ble stoppet. I USA hvor bensinprisen er ca fem kroner literen har man altså råd til å ta vare på miljøet, mens i Norge hvor bensinprisen er over ti kroner literen så gjør vi det ikke. Slik går det når Staten både eier bensinstasjonene og lager lovene som skal regulere dem.

Farvel Høyre

Jeg har i alle år, faktisk helt siden Willochs pertentlige lederstil styrte partiet, vært en varm tilhenger av Høyre. Som de fleste andre høyrevelgere har jeg gledet meg over at det nå ser ut til å bli et flertall av Høyre og Fremskrittspartiet. Men så hører jeg på nyhetene hvordan Erna Solberg og Jan Tore Sanner snakker varmt om et sentrumsalternativ og gjør sitt beste for å distansere seg fra FrP. Har de virkelig ikke oppfattet at for det overveldende flertall av høyrevelgere, så er FrP andrevalget? Vi er lei av leflingen med de to surrepartiene KrF og Venstre – og især at ledelsen i Høyre snakker lengselsfullt om at nå kan kanskje også Senterpartiet komme tilbake til sentrum. Jeg har lenge støttet Høyre, rett og slett fordi jeg synes det er det beste partiet, men nå gir jeg opp. Når de ledende tillitsvalgte i Høyre ikke kan innse at den eneste farbare vei er å gå inn i et forpliktende samarbeid med Fremskrittspartiet, så er det håpløst. Beklager Høyre, men min stemme går nå til FrP. Farvel, det var hyggelig så lenge det varte.

Oljefondet og milliardtap

Aftenposten kommenterer på lederplass Oljefondets tap på 115 milliarder kroner. Det er noe man må regne med ved investeringer i aksjemarkedet, bemerker redaktøren helt korrekt. Imidlertid er det fullt mulig å investere disse pengene slik at man unngår tap. Dette er penger som tilhører det norske folk, og hvis man brukte noe av midlene til veier, skoler og sykehus ville man gjøre en investering som befolkningen hadde glede av, og man ville være garantert gevinst. Uansett om aksjemarkedet går opp eller ned, så vil Norge tjene på bedre infrastruktur, helse og utdanning – noen av alle disse milliardene burde settes av til disse formål. Se for eksempel hvordan Dubai investerer; utbygging av landet, gratis lege og tannlege, ingen fattige, og likevel har de ikke inflasjon. Men de er heller ikke livredde for å la private stå for utbyggingen.

Ikke bytt bank

Bytte av bank.

Mange opplever mye arbeide, ergrelser og ekstra utgifter ved bytte av bank. Løsningen er veldig enkel: ”Ikke bytt bank”. Det du skal gjøre er bare opprette konto i en ny bank og ikke si opp den gamle kontoen. Bruk så et års tid på å flytte alle engasjementer til den nye kontoen i stedet for å prøve å gjøre alt på en gang. Jeg opprettet konto i Skandiabanken for seks år siden og lot det stå igjen to kroner og femti øre på min konto i DnB. Den beslutningen har jeg aldri angret på, og at DnB sender meg en kontoutskrift hvert år som viser at jeg har kr 2,50 tilgode er jo bare hyggelig. Spesielt når man tenker på at DnB i sin tid faktisk ville ha kr 65,- for å slette kontoen. Sammenlign bankene.

Norge, oljeinntekter og verden

Mange nordmenn har meninger om hvordan vi best kan anvende oljeinntektene. Sverre Andreas Danbolt har flere ganger vært i Aftenposten med ønske om å gi bort pengene. Nå kritiserte han meg fordi jeg gjerne ville se at vi også investerte noen av disse midlene i varige verdier her i Norge – slik som veier, jernbane, sykehus og utdanning. Pussig nok kom det samme dag en melding fra NTB som fortalte hvordan Norge fikk skryt for sin innsats mot hiv og AIDS internasjonalt; mens vi får kritikk fordi vi gjør minimalt for å hjelpe hiv-smittede og AIDS-syke her i landet – altså helt i Danbolts ånd. Egentlig er det ikke så pussig likevel, for ukentlig skriver avisene om hvordan Norge taper på det ene området etter det andre. Mens andre land bygger opp infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemer, så sparer vi oss til fant.

På nittitallet pleide høyresiden å sammenlikne oss med Albania; på tross av vår rikdom nærmet vi oss det fattigste landet i Europa, mente de. Etter tre år med rødgrønn regjering må vi nå gå utenfor Europas grenser for å finne land som utvikler seg så dårlig som Norge, Albania er gått forbi oss; de bygger veier og infrastruktur i en fart som vi bare kan drømme om. Fremdeles gjør vi det bedre enn for eksempel Zimbabwe, Nord-Korea og Burma, men hvis tankegangen til Sverre Andreas Danbolt skulle få fotfeste, er det ikke lyse tider for norske bilister, elever eller pleietrengende. Vi trenger slike fargeklatter som Sverre Danbolt, Erling Folkvord og Per Olaf Lundteigen, men fri og bevare oss for å leve i et samfunn hvor de virkelig har politisk makt, det vil bli et forferdelig økonomisk uføre. Danbolt vil gjerne gi bort noen hundre milliarder kroner til folk som fortjener det bedre enn norske innbyggere. Jeg vil minne om at norsk uhjelp har en begredelig historie; de siste ti årene har det dessverre kommet rapport etter rapport som viser at vår såkalte hjelp ofte er helt forfeilet. Den har støttet diktatorer, terrorister og korrupsjon og i mange tilfeller ført til at de fattige menneskene vi ønsket å hjelpe, nå er enda fattigere med vanskeligere kår og dårligere fremtidsutsikter enn om vi hadde kjøpt deres varer i stedet for å overøse dem med penger og konsulenter. Sverre A. Danbolt undertegner seg som naiv askeladd; personlig kan jeg tenke meg vesentlig sterkere uttrykk for å betegne en som har så liten respekt for ønsket til folk flest om at i hvert fall litt av oljerikdommen blir investert her hjemme. Det virker som om Danbolt ikke har fått med seg at absolutt alle oljepengene blir investert i utlandet og ingenting går til kommunikasjon, helsevesen eller skoler her hjemme i Norge.

Begeistring

Long Litt Woon lar seg begeistre av Barack Obama og hans tale i Berlin. Obama har vist at han er en mester i talekunst, og dette motiverer til innsats. Hun etterlyser tilsvarende evner hos norske politikere; når ble du eller jeg begeistret for en av våre politiske ledere? Man må være klar over at når Obama entusiastisk blir utpekt som ”president av Europas forente stater”, så blir dette faktisk sett på som negativt i USA. De fleste amerikanere vil (i likhet med nordmenn) stemme på grunn av lokale saker og ikke etter hvilken begeistring en kandidat vekker i utlandet.
Long Litt Woon mener at negative følelser ikke skaper begeistring, og at den manglende valgdeltakelsen i Norge kan skyldes mangel på Obama’er her hjemme. Hun tar nok feil i dette; på tross av begeistring, engasjement, inspirasjon osv. har de lavere valgdeltakelse i USA enn det våre ”trauste” politikere får til. Når magister i sosialantropologi Long Litt Woon mener at det ikke finnes begeistring i norsk valgkamp, har hun forøvrig et for snevert synsfelt – hun har glemt Fremskrittspartiet. Deres møter og presentasjoner er nettopp preget av en entusiasme og begeistring over at vi nå skal få til et annet og bedre styresett her i Norge. Egentlig på samme vis som amerikanerne ønsker å vrake Bush sin politikk til fordel for Obamas visjoner, vil flere og flere her i landet vrake Jens Stoltenberg sitt byråkrati og offentlige allmakt til fordel for Siv Jensens ønske om selvstendighet og frihet for enkeltmennesket. Det er også vel verdt å merke seg at demokratene (venstresiden) i USA ligger nærmest en koalisjon mellom vårt Venstre og FrP, og er milevis fra det vi her i Europa oppfatter som venstre i det politiske landskapet (sosialdemokrati).

Ansvaret for andres meninger

En ideell debattredaktør skal velge ut lesernes meninger og publisere dem helt uavhengig av egne politiske eller andre oppfatninger. Dessverre er det få perfekte mennesker her i verden, og man skal vel ikke ha forhåpninger om at alle disse har funnet sin plass i avisenes redaksjoner. Naturligvis vil enhver debattant mene at sitt eget innlegg er godt og at det er urettferdig hvis det blir refusert, i så måte har redaktøren en utakknemmelig jobb. Men man bør ikke late som om alt er perfekt – ikke engang i Aftenposten. Det er menneskelig, men det hender dessverre at redaktører, bevisst eller ubevisst, kasserer innlegg som ikke er PK (politisk korrekt).

Det er ikke uvanlig med kontroversielle saker hvor det kommer flere hundre innlegg fra den ene siden og fem-seks fra den andre. Avisen publiserer så ett eller to fra hver kant og gir derved uttrykk av at saken er belyst fra begge kanter, mens den underslår at den ene siden har overveldende flertall. Norske journalister har som uttrykt mål at innvandrere ikke skal stigmatiseres, noen redaktører sensurerer derfor veldig mange kritiske innlegg. I en drammensavis ble det for eksempel nesten aldri publisert innvandrerkritiske debattinnlegg – helt til debattredaktøren fikk en ny stilling og en annen person tok over; nå kom plutselig begge sider til ordet i spaltene. Tilsvarende gjelder både FN og humanitære organisasjoner. Det er omtrent umulig å få publisert innlegg hvor man påpeker korrupsjon innen FN-systemet eller pedofili blant utsendte FN-soldater. Innlegg som setter fokus på konsulenthonorarer til ledere i norske hjelpeorganisasjoner blir nesten bestandig avvist fordi de ikke er PK i avisens spalter. Det virker som om humanitære organisasjoner som gjør mye godt; slike som Røde kors, SOS-Barnebyer, Redd Barna og så videre er hevet over kritikk. Er man redd for rive dem ned fra pidestallen og at nordmenn som alltid har hatt rykte for gavmildhet skal nøle med å åpne lommeboken?
Jeg tror gjerne på debattredaktørens forsikring om at avisen hver dag trykker meninger som verken han eller Aftenposten deler. Jeg er imidlertid ikke overbevist om at utvelgelsen alltid er så objektiv som han gir inntrykk av.